Kommunal svikt i arbeidet med universell utforming

Vi har nå hatt på plass en forskrift om universell utforming i Norge i drøyt to og et halvt år. Det var vel ingen som forventet seg at dette skulle gjøre at alle nettstedgrensesnitt skulle bli universelt utformet over natten, men hvordan ser det egentlig ut nesten 1000 dager etter at forskriften trådde i kraft? Svaret er at det ikke ser ut til å ha skjedd mye.

Bakgrunn

Funka har i ulike prosjekter sjekket hvordan ulike land og sektorer ligger an når det gjelder universell utforming. Testene vi har gjennomført følger samme opplegg, som er en metode for stikkprøve vi utviklet for EU-kommisjonen (se ”Hvordan vi gjennomførte testene”). Resultatene varierer, naturlig nok, spesielt om man sammenligner mellom de ulike landene, men ser vi til Norge gjorde vi blant annet en undersøkelse for EU-kommisjonen i 2012-2013 om situasjonen i EU og fire land utenfor EU (deriblant Norge). I den undersøkelsen fikk de norske nettsidene et snittresultat på 52 %. De oppfyller altså bare WCAG 2.0 nivå AA til omtrent halvparten av kravene de ble testet på.

I dag

Nå, i 2017, ville vi forventet oss å se tegn til forbedring. Norge er et rikt land, mange nettsteder har blitt bygd fullstendig om siden 2014, og selv eksisterende nettsteder har blitt oppusset siden forskriften trådde i kraft. Bruk av automatiske verktøy er også en trend vi har sett de siste årene, og som mange kommuner kjøper inn som støtte. Disse verktøyene går igjennom nettstedet og forsøker å finne ulike typer feil og mangler, blant annet med et visst fokus på uu. Så, er resultatet bedre i dag?

Vi har gjennom høsten og vinteren gjennomført en undersøkelse av 17 norske kommuners nettsteder. De er tilfeldig valgt, og inkluderer både store og små kommuner fra sør til nord. Det inkluderer både kommuner som vi vet bruker automatiske verktøy som støtte i tilgjengelighetsarbeidet, og kommuner som vi vet ikke bruker noe slikt verktøy. Vi har brukt samme opplegg som tidligere; vi har ti tester som er direkte koblet mot WCAG. Dette er tester som skal være ganske enkle, og som skal identifisere vanlige, tydelige problemer koblet til universell utforming.

Og resultatet?

41 %.

Dette er ikke bra. Alle kommunene vi har gransket har problemer, og flere av de er problemer som både er enkle å finne og endre, men som innebærer at brukerne får det unødvendig vanskelig å faktisk bruke grensesnittet.

Det er ikke sånn at vi tror at dette viser en forverring av situasjonen. Denne typen stikkprøveundersøkelser er ikke så eksakt at noen få prosent den ene eller andre veien sier noe. Det er først når vi i flere undersøkelser ser en signifikant endring av resultatet som vi kan begynne å tro på en reell forandring, men resultatet viser at situasjonen i hvert fall ikke har blitt bedre siden 2013.

Vi ser heller ingen avgjørende forskjeller mellom kommuner som bruker automatiske verktøy som støtte i arbeidet med universell utforming og de som ikke gjør det. I en av testene, en test som evaluerer om overskriftsstrukturen i koden er korrekt, så ser vi at nettsted med et automatisk verktøy som støtte presterer bedre, så det hjelper. Allikevel er det så mange deler ved universell utforming som ikke kan måles automatisk at effekten forsvinner i denne sammenhengen. Misforstå ikke; automatiske verktøy er en utmerket støtte i det digitale arbeidet, men de kan ikke brukes for å sikre tilgjengelighet.

Nå da?

Hva skal vi gjøre med dette da? Til å begynne med tenkte vi å forsøke og møte kommunene som har vært med i undersøkelsen for å prate om resultatet. Ingen blir lykkelige av at vi sitter med kunnskap uten at den kommer til de som faktisk kan gjøre noe med det. Men mer interessant er kanskje de overordnede spørsmålet, hvorfor skjer det ingenting? Og hva skal samfunnet gjøre for at en forandring skal skje?

Veien fremover

Gjennom årene har vi sett at universell utforming er noe som tar lang tid å lære seg. Det finnes flere faser, fra uinteresserte via nysgjerrighet til en aha-opplevelse, og så til slutt kunnskap. Det holder ikke heller med at noen på informasjonsavdelingen sitter på denne kunnskapen. Det er noe som må være gjennomgående i hele organisasjonen, og det tar tid. Når DTL (Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) ble oppdatert i 2009 var begrepet universell utforming nesten ukjent blant mange nettstedseiere. I dag finnes det i det minste en slags kunnskap om at emnet finnes, og ofte til og med en viss nysgjerrighet. Men det kommer til å ta tid innen folk som tar de avgjørende beslutningene faktisk forstår hva det handler om. Innen det skjer kommer vi ikke til å se noen avgjørende forandring.

Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) har begynt sin tilsynsvirksomhet, men de har alt for lite ressurser til å nå ut til alle ulike sektorer, og selv om kommuner er viktig så er det ofte andre grensesnitt som er viktigere for Ola Nordmann. La oss håpe at Difi lykkes med å vekke forståelse for behovet av en mer utbygd informasjons- og kontrollvirksomhet. Ellers kommer den lille gløden av engasjement som finnes til å falme, og resultere i ingenting.

For å koble til overskriften i denne artikkelen, så er den litt tilspisset. Vi tror at det skjer mye positivt, men enn så lenge ser vi ikke resultatet av det. Vi håper at vi om fem år virkelig kan se en forandring, selv i målingene. Før den tid kommer vi til å fortsette å være vanskelige og minne på om medborgernes rett til informasjon og tjenester som fungerer for alle.

Lena Drevsjø og Andreas Cederbom

Funka

Hvordan vi gjennomførte testene

Vi har utformet ti tester som kobles direkte opp mot kravene i WCAG (Web Content Accessibility Guidelines), definert et antall av sider som skal velges ut, og siden gjennomført testene på de sidene. Hver test kan få poengsum 2 (godkjent), 1 (delvis underkjent), 0 (underkjent) og X (ikke aktuelt).

Kommunene vi har gransket: Alta, Asker, Bergen, Elverum, Gjøvik, Grimstad, Halden, Hamar, Lom, Oslo, Sarpsborg, Skedsmo, Stange, Tromsø, Trondheim, Vågå og Ålesund.

Om du vil vite mer om hva eller hvordan vi gransker, eller om du arbeider med universell utforming i de kommunene vi har gransket er du velkommen til å kontakte oss. Vi deler gjerne på vår kunnskap.

Kontakt

Lena Drevsjø

Tittel: Ekspert på universell utforming og brukeropplevelse

E-post: lena.drevsjo@funka.com

Telefonnummer: +47 988 93 842

Fortell en venn