Computerworld Norge Nr. 31- fredag 2. oktober 2015

Ved snakk om universell utforming i skolesammenheng er det nesten alltid det fysiske skolemiljøet som får fokus. Men for å skape et universelt utformet læringsmiljø er det viktig å jobbe også med de digitale delene av læringsmiljøet, og dette er per nå ikke definert i noe lovverk som omfatter utdanningssektoren.

Hvorfor er det så viktig?

Når elever med nedsatt funksjonsevne ikke kan gjøre det samme som vennene sine, for eksempel delta på prøver i skolen, skaper det grunnlag for stigmatisering. Stigmatisering fører gjerne til redusert selvtillit, og skjer dette mange nok ganger kan elever med nedsatt funksjonsevne miste troen på sin evne til å bidra i skolegang, arbeidsliv og samfunnet for øvrig. Når dette skjer mot elevenes vilje, som vi vet kan være tilfellet, er det enda mer frustrerende. Resultatet blir at samfunnet mister viktig arbeidskraft gjennom unødvendig ung uførhet.

Individuell tilrettelegging kan virke på samme måte. Elever som har mer tid i tilpassede opplegg enn klassens faste opplegg får ikke etablert den samme tilhørigheten til klassen, og denne ”utenforheten” kan også danne grunnlag for stigmatisering. Et bedre utformet digitalt læringsmiljø vil kunne redusere behovet for individuell tilrettelegging, og elevene kan gjøre mer i fellesskap.

Manglende universell utforming går ut over alle elevene

For noen år siden vurderte vi kvaliteten i tre av de mest utbredte digitale læringsplattformene med midler fra Utdanningsdirektoratet, nok et bevis på at de ønsker å forbedre den digitale hverdagen for elevene. Vi har også gjort tilsvarende undersøkelser i Sverige slik at vi totalt har dekket tolv plattformer.

Resultatene var nedslående, og flere av løsningene hadde på tidspunktet for undersøkelsene faktiske veisperringer der en del elever var fratatt muligheten til blant annet å levere sine oppgaver digitalt. Mange andre hadde helt unødvendige hindre.

Vi er ikke alene om å ha rapportert om store svikt i brukeropplevelse, som blant annet har ført til tap av leverte oppgaver. Konsekvensene er blant annet at lærerne må bruke av sin verdifulle tid i klasserommet til å hjelpe elever med å få levert inn oppgaver, uavhengig av funksjonsevne. At læreren må flytte fokus fra undervisning til brukerstøtte går ut over alle elevene.

I tillegg gjør manglende universell utforming det krevende å håndtere grensesnittet også for elever med midlertidige skader eller plager, som en knekt arm eller snøblindhet etter en aktiv vinterferie. Situasjonsbetingede egenskaper påvirker også, som for eksempel krevende lysforhold, grupperom med ugunstig møblering eller en gjenglemt mus.

Universell utforming løser andre floker

Det har vært en del snakk om å øke tilstedeværelsen av lærere i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. De to løsningene som har vært diskutert, er å sørge for flere lærere og å flytte eller redusere administrative oppgaver lærerne skal gjøre.

Funka vil herved lansere en tredje løsning: sørg for at lærerne bruker mindre tid på å overkomme unødvendige barrierer i elevenes digitale læringsmiljø.

I løpet av året skal Stortinget beslutte om utdanningssektoren skal omfattes av Diskriminerings- og Tilgjengelighetsloven (DTL). Vi mener det er åpenbart at det skal være slik. Per nå er lovverket rundt læringsmiljøet svært mangelfull, og DTL dekker så mye av både fysisk og digitalt miljø at det er meningsløst at denne sektoren skal utforme eget lovverk på området.

En slik beslutning vil være et vesentlig skritt på vei mot Regjeringens målsetning om et universelt utformet Norge i 2025.

Susanna Laurin, daglig leder på Funka

Torbjørn Helland Solhaug, spesialist på universell utforming på Funka 

Computerworld nr. 31 – 2015 (scannet PDF 555 kb), åpnes i nytt vindu