Tysklands Inkluderingsdager i Berlin

I år feirer vi Internasjonal dag for funksjonshemmede på Inkluderingsdagene (Inklusionstage) i Berlin, Tyskland. Det er en interessant dialogkonferanse med 600 deltakere fra alle verdenshjørner. Fokuset er å la mange komme til ordet, og det lykkes virkelig.

Konferansen fokuserer på situasjonen i Tyskland, og hva som kan læres av erfaringer fra andre land. Det er Sosialdepartementet som organiserer arrangementet, som er veldig godt organisert og sjenerøst. Deltakerne er en blanding av representanter fra brukerorganisasjoner, politiske beslutningstakere og eksperter. Inviterte talere kommer fra Afrika, Asia, Australia, Europa og USA, mens publikum er hovedsakelig fra Nord-Tyskland.

I utgangspunktet diskuteres FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, fra mange forskjellige perspektiver. I parallelle økter presenteres prosjekter, erfaringer og rollemodeller av forskjellige slag, delt inn i emner som arbeidsliv, utdanning, universell utforming og mye mer.

Funka er invitert til å presentere vår suksesshistorie, fra et ideelt prosjekt opprettet av brukerorganisasjoner i et lite land i nord til å bli en kommersiell markedsleder på europeisk nivå.

Jeg må innrømme at jeg var nølende med oppsettet. Tre talere i hvert rom gjør en 15 minutters presentasjon hver, med sprikende emner. Etter det forventes publikum å følge opp med en diskusjon i mer enn en time. Panelet har ikke snakket på forhånd, og det er en ren tilfeldighet at jeg kjenner moderatoren fra før. Alt kan skje. Med rundt 100 personer i hvert rom er det stor risiko for at ingen tør å strekke opp hånden sin.

Men åh tok jeg feil! Det blir fort en god diskusjon der publikum er hovedaktørene, og mennesker med kommunikasjonsvansker diskuterer med politiske tjenestemenn som det mest naturlige i verden - det er nydelig å oppleve. På en magisk måte sørger dyktige moderatorer for at personlige historier og klager fører til konstruktive løsninger. Jeg er imponert.

Vitenskap møter brukerperspektivet

Et ganske forfriskende arrangement er konferansens kveldsaktivitet. Den første dagen slutter klokka 17.00, etterpå tilbys det buffetmiddag. To timer senere går den som ønsker å ta med sin lille, deilige dessert, eller øl, tilbake inn i den store salen, nå dekorert med små runde bord. Tid for debatt om lettlest!

I Tyskland, som mange andre land, er det en livlig debatt om hvem som har behov for lettlest, hvordan det blir presentert og hva formatet egentlig betyr på ulike nivåer. I Tyskland har to nivåer blitt definert og man har valgt forskjellige ord for "lett" for å skille ut vanskelighetsnivåer: "einfach" og "leicht". Bilder, piktogrammer og illustrasjoner er en viktig del av konseptet, på samme måte som for eksempel i Finland.

Problemet som for øyeblikket er i fokus, er det sertifikatet som brukes til å vise at en tekst er lettlest. Dels finnes det en merking som betyr at teksten oppfyller kriteriene som er fastsatt for lettlest. Men det er også flere merkinger som betyr at en gruppe mennesker fra målgruppene har "testet" og gitt tilbakemeldinger før publisering.

Hva er best: å ha en standardisert metode som alle følger eller å la brukerne ha meninger om teksten? Brukerdeltakelse er svært gunstig, ikke minst fordi det gir jobber til folk som ofte har det vanskelig å komme inn på det vanlige arbeidsmarkedet. På den annen side kan resultatet bli farget av personlige meninger, noe som er problematisk ikke minst fordi ulike målgrupper ofte har forskjellige behov. Når det gjelder nyhetskommunikasjon for eksempel, er det rett og slett ingen tid til å medskape tekster i en iterativ prosess.

Diskusjonen springer frem og tilbake under kvelden, og det er spennende å se mange universiteter, myndigheter og kommersielle aktører som har sterke meninger om et tema som nesten ikke "eksisterer" i Norge.

Det er også frigjørende at målet er utveksling av synspunkter, ikke at alle hele tiden må oppnå enighet. Heia Tyskland!

Susanna Laurin
Daglig leder, Funka