Kronikk

Tenk at en liten rampe kan gjøre så stor forskjell

Det er fasinerende hvor mye teknologi kan forenkle livet for oss personer med funksjonsnedsettelser. Til tross for at jeg bruker rullestol og har sett, testet og brukt det meste som finnes av hjelpemidler for å få hverdagen til å fungere , så fikk jeg nylig en fantastisk aha-opplevelse, takket være en liten foldbar rampe.

Stefan Pelc

Tittel: Webredaktør, skribent, bilderedaktør og kursholder

For å ta meg fram benytter jeg både el-rullestol og manuell rullestol. Begge rullestolene har sine spesifikke bruksområder samt fordeler og ulemper. El-rullestolen er ganske komfortabel å sitte i og jeg kan kjøre den selv med en joystick, men den er tung og litt ustødig når underlaget ikke er flatt og jevnt. Den manuelle rullestolen kan jeg ikke kjøre selv på grunn av nedsatt hand- og armfunksjon, men den er lett å pakke sammen ved flyreiser, og det fungerer bra i rulletrapper hvis jeg har en erfaren assistent som hjelper til.

Foruten om rullestolene har jeg en romslig bil som transportmiddel. I den kan jeg enkelt kjøre inn el-rullestolen. Rullestolen spennes fast i bilen med en elektrisk gulvlås. Bilen er et bra alternativ til kollektivtrafikken når jeg benytter el-rullestol, ettersom tilgjengeligheten i byen kan være litt så som så av og til. Det kreves litt mer forarbeid og planlegging innen jeg begir meg ut med buss, lokaltog og T-bane om jeg skal til en plass jeg ikke har besøkt tidligere. Slik er det for de fleste med motorisk funksjonsnedsettelse.

Innlevelsesøvelser

Hos Funka gjennomfører vi innlevelsesøvelser for kunder og også for våre nyansatte, slik at man kan få føle på kroppen det å ha en funksjonsnedsettelse. Deltakerne tester blant annet hvordan det er å ta seg rundt i rullestol eller som synshemmet. Innlevelsesøvelsene pleier vi å utføre utendørs i det fysiske gatemiljøet, slik at deltakerne skal få et godt innblikk i hvordan det er når ting fungerer og ikke fungerer.

Nylig gjennomførte vi innlevelsesøvelser for flere nye kollegaer. Vi valgte en rute som inkluderer en tur med T-banen for at alle skulle få kjenne på det lille stresset som oppstår når T-banen åpner dørene og reisende velter ut av vognene. Deretter skal man i løpet av noen sekunder, ta seg inn i T-banevognen med manuell rullestol. Da gjelder det å kunne håndtere rullestolen selv om ingen andre bistår en. Det store hinderet består av gapet mellom perrongen og T-banestasjonen. Der må man passe på den manuelle rullestolens små framhjul ikke setter seg fast. Om man setter seg fast gjelder det å raskt komme seg løs før T-banesjåføren rekker å stenge dørene.

For meg som benytter el-rullestol er det bakhjulene som er problemet. Bakhjulene vil alltid ned i gapet når man skal ombord på T-banen. Med tiden har jeg derimot lært meg å ta god sats på perrongen slik at jeg får bra fart. Slik kan jeg unngå å sette fast bakhjulene i gapet. Men denne teknikken er veldig humpete og voldsom ettersom jeg kan kjøre på andre reisende hvis toget er fullt og bremselengden er veldig kort. Det er altså ingen smart metode.

Rampen gjør en forskjell

Derfor var det med glede at jeg fikk innvie min nyinnkjøpte foldbare rampe under Funkas siste innlevelsesøvelser. Rampen veier bare 3,5 kg og er lett å folde sammen og stappe ned i en veske som henger på rullestolen. Det finurlige med rampen er at den ikke bara er til hjelp på T-banen. Man kan jo benytte rampen mange steder, eksempelvis inn og ut fra butikker som har høye lister samt opp på båtbrygger som ikke bygges med den beste tilgjengeligheten. Det finnes mange barrierer som ramper kan jevne ut, om det så er med mobile eller fastmonterte ramper.

Det er fantastisk hvordan en rampe kan gjøre livet enklere!

Fakta om ramper

Ramper kommer i alle størrelser og fasonger. Alt fra lette, mobile og foldbare ramper til bruk der rask og enkel montering er nødvendig, til større og mer stasjonære ramper som skal sørge for at inngangspartiet til for eksempel en butikk er tilgjengelig for blant annet rullestolbrukere og personer med rullator eller barnevogn. Personer med behov for rampe kan søke om å få denne innvilget gjennom Nav.

Norges statsbaner, NSB, tilbyr manuell assistansetjeneste for blant annet rullestolbrukere med behov for rampe til av- og påstigning. Tjenesten er gratis, men kan ikke gjøres over nett, brukeren må selv ringe til kundeservice eller kontakte en kundebehandler på stasjonen. Nyere tog er utrustet med heis, mens eldre tog har tilgang til ramper og skinner.

I Norge har vi paragraf 13 i Diskriminerings- og Tilgjengelighetsloven som skal sørge for at både offentlige og private virksomheter som retter seg mot allmenheten, imøtekommer kravene for universell utforming så langt dette ikke utgjør en uforholdsmessig byrde for virksomheten. Ett krav kan for eksempel være at inngangspartiet til en eiendom gjøres til tilgjengelig ved å ta i bruk en rampe.

Relaterte kronikker av Stefan Pelc

  • Hvordan blir livet fremover?

    9. april 2018

    Det er en fantastisk hjelp at det svenske systemet gjør det mulig for funksjonsnedsatte å få brukerstyrt personlig assistanse. Men denne tryggheten kan komme til å svekkes. Funkas webredaktør Stefan Pelc, som selv har behov for assistanse, er bekymret over den uvisse situasjonen akkurat nå.

  • En universelt utformet kolonihage

    6. juli 2015

    Kronikk av Funkas webredaktør, Stefan Pelc, om hvordan han har tilpasset kolonihagen sin for å gjøre den tilgjengelig for han som rullestolbruker.

  • Funka gjør graffiti tilgjengelig i Kosovo

    12. juni 2013

    Funkas Stefan Pelc fikk et spennende oppdrag; reise ned til Kosovo for å inspirere bevegelseshemmede ungdommer til å male graffiti. Det ble en reise med mange inntrykk og svært mye sprayfarge.

  • Uten assistanse stanser livet opp

    16. mai 2012

    Funkas webredaktør Stefan Pelc snakker om hvorfor det er så viktig å verne om retten til personlig assistanse og den svenske LLS-loven “lagen om stöd och service till vissa funktionshindrade“.

  • En vandring på utilgjengelig mark

    20. desember 2011

    Funkas webredaktør Stefan Pelc reflekterer over universell utforming i bebygde omgivelser med tanke på bevegelseshemmede og de som virkelig kan bli helter.