Det handler om hva slags samfunn vi vil ha

Vi har en ambisiøs diskrimineringslovgiving i Norge, og det burde vi være stolte over. Selvfølgelig har vi råd til å sørge for at alle mennesker, uansett evner, kan benytte internett til fulle.

Likevel ser vi gang på gang at debatten om universell utforming fokuserer på kostnadene, senest i Aftenposten 5. april. Det store bildet – at universell utforming er lønnsomt både bedrifts- og samfunnsøkonomisk – blir ignorert. Nytteverdien av universell utforming er åpenbare for oss som jobber innenfor feltet. Men det handler uansett ikke om penger, men om hva slags samfunn vi vil ha.

Gevinstene

I et universelt utformet samfunn kan alle gjennomføre det studiet de ønsker, og alle smarte hoder kommer til nytte, uavhengig av hvordan kroppen fungerer. Det handler ikke bare om ekstremtilfellene som astrofysikeren Stephen Hawking, men også om lærere, IT-spesialister og leger.

I et universelt utformet samfunn kan funksjonsnedsatte jobbe, tjene penger og betale skatt i stedet for å gå på trygd. Over 70.000 funksjonsnedsatte uten jobb ønsker seg jobb, og det vil gi mer penger i statskassa.

I et universelt utformet samfunn bruker alle mindre tid på å finne informasjon og benytte tjenester, tid som kan brukes på jobb, familie eller annet samfunnsnyttig. Og datakvaliteten øker, slik at saksbehandlingstiden krymper.

Kompetanse

Det koster lite å bygge universelt utformet, det handler primært om kompetanse. Ingen stiller spørsmål ved at en webutvikler skal oppdatere sin kompetanse når en ny versjon av publiseringssystemet lanseres. Hvorfor er det så annerledes å oppdatere sin kompetanse opp mot et lovverk?

Dessuten er det mange som tror at universell utforming er noe man fikser til slutt. Det er helt misforstått, og hvis dét er tankesettet er det ikke rart kostnadene kalkuleres opp i himmelen. Enkelte aspekter av universell utforming kan vurderes allerede på serviettskisser, fordi det handler om plassering, gruppering og størrelse på objekter. Det er også mye annet som kan vurderes lenge før en eneste kodelinje er skrevet, fordi det handler om design, blant annet fargebruk, typografi og arbeidsflyt.

Når universell utforming er med helt fra prosjektstart, har Microsoft kalkulert kostnadene for universell utforming i digitale grensesnitt til 2 % av budsjettet. Når man da kan øke kundegrunnlaget med minst 5 %, øke datakvaliteten, komme høyere opp på Google og effektivisere virksomheten, er det åpenbart lønnsomt for både private og offentlige virksomheter.

Derfor har Funka sammen med blant andre Microsoft, Adobe og IBM grunnlagt Internasjonal forening for profesjonelle innen universell utforming, IAAP. Vi står klare til å bistå med kurs og støtte til dem som vil fordype seg i temaet.

Etterpåklokskapen

Når denne loven har fått feste, kommer det til å kjennes merkelig at mange nettsteder ikke fungerte for alle. I etterpåklokskapens lys kommer vi til å klø oss i hodet og si: så idiotisk at vi lagde løsninger som store deler av befolkningen ikke kunne benytte! Akkurat som vi i dag undrer oss over at det var lov å røyke om bord i fly og kjøre bil uten sikkerhetsbelte, eller hvordan det var mulig å leve uten internett og mobiltelefon.

Artikkel i Aftenposten som Funka har reagert på: Tvinger alle virksomheter til å skaffe seg nye nettsider, åpnes i nytt vindu