Et viktig skritt mot et universelt utformet samfunn

Regjeringens lovforslag om en samlet likestillings- og diskrimineringslov innebærer at kravene til universell utforming av IKT også skal gjelde for utdanningssektoren. Også læremidler og undervisning er spesifisert i lovforslaget. Å stille slike krav til læringsmiljøet er et viktig skritt på veien mot et universelt utformet samfunn.

Et skifte av perspektiv

Lik rett til skole og utdanning har vært et prinsipp i Norge i lang tid, men den foreslåtte lovendringen kan innebære en betydelig endring av fra hvilket perspektiv man betrakter dette prinsippet. Det viktigste er at det har manglet gode nok defineringer av hva dette prinsippet faktisk betyr, men den offentlige debatten har ofte sirklet rundt økonomiske fremfor praktiske muligheter til faktisk å delta og gjennomføre utdanningen.

I grunnskolen er det mye snakk om at det blir stadig flere situasjoner der foreldrene er forventet, dog ikke forpliktet, til å bidra økonomisk. Når funksjonsvariasjon blir diskutert, er det gjerne med tanke på individuell tilrettelegging fremfor universell utforming. Det er ingenting i Opplæringslova som sier at elevene i størst mulig grad skal være del av en gruppe i undervisningssammenheng, og i størst mulig grad følge det samme opplegget, bruke de samme læremidlene og benytte de samme digitale løsningene som gruppen. Dette til tross for at det er store løpende kostnader med individuell tilrettelegging, mens universell utforming i vesentlig grad er en investering. Videre har vi erfart at ikke alle forventer at elever med funksjonsvariasjon skal levere sine oppgaver på samme måte som resten av klassen. Dette er grobunn for stigmatisering, og kan lett svekke selvtilliten hos de elevene det gjelder.

Når det gjelder høyere utdanning, er det mye og berettiget debatt rundt størrelsen på lån og stipend studentene kan få fra Lånekassen, men det er kun en liten setning i Universitets- og høyskoleloven om at læringsmiljøet skal være universelt utformet. Hva dette innebærer er ikke definert på noe vis, utover at dette bare gjelder det fysiske læringsmiljøet. Ettersom stadig større del av læringsmiljøet flyttes over i den digitale verden er dette en åpenbar svakhet.

Våre barns fremtid

I bunn og grunn handler det om våre barns fremtid. Med et universelt utformet læringsmiljø, både fysisk og digitalt, både læringssituasjon og læremidler, både holdningsmessig og praktisk, sikrer vi at alle barn har ikke bare like rettigheter, men også like muligheter til opplæring og utdanning.

Ved å skape og vise mulighetene vil barna få bedre sjanse til å finne ut av hva de vil og hva de kan, i stedet for å bli begrenset av hva de ikke kan. Dette vil trolig gi barna større motivasjon for å gå videre med skole og utdanning, som i det norske samfunnet har blitt så viktig for å få seg jobb. Og i følge BufDir sine tall er det antagelig enda viktigere for personer med funksjonsvariasjon.

Samfunnsøkonomisk gunstig

En viktig del av forarbeidet til dette lovforslaget var en samfunnsøkonomisk konsekvensanalyse av å inkludere utdanningssektoren under virkeområdet til paragrafen om universell utforming av IKT, utført i et samarbeid mellom Funka og Oslo Economics i 2014. Hovedkonklusjonen herfra var at selv om det er vanskelig å tallfeste effektene, er det en overveiende sannsynlighet for at kostnadene med å forbedre det digitale læringsmiljøet vil mer enn oppveies av lavere utgifter til individuell tilrettelegging og høyere inntekter generert fra økt yrkesdeltagelse.

Samtidig handler det ikke bare om det digitale. I vårt arbeid har vi støtt på ungdom som allerede tidlig på ungdomsskolen har vært så desillusjonerte rundt egne muligheter at de omtrent har gitt opp tanken om fremtidig yrkesliv, fordi det så altfor ofte blir fokus på begrensningene fremfor mulighetene. Én av disse tenåringene er Andreas Semb, men han var heldig og fikk en fantastisk opplevelse hos bedriften Uloba i praksisuken på ungdomsskolen. Han skjønte plutselig at det likevel var mulig med en yrkeskarriere, fordi han så mange ansatte med funksjonsvariasjon som var fullt sysselsatt med viktige og meningsfulle arbeidsoppgaver.

Omtrent det første han gjorde etter første dag i praksisuken var å finne ut hvilke videregående opplæringer som kunne være aktuelle for ham. Han kom tilbake til Uloba som lærling, takket være at Uloba tok kampen for å få NAV til å gi funksjonsassistanse også til lærlinger – tidligere var det en uskreven regel på at man måtte være fylt 25 år.

Andreas har nå bestått fagbrev, og skatteinntektene fra et fullt yrkesliv vil dekke en vesentlig del av det offentliges utgifter til funksjonsassistanse. For mange andre ender det dessverre i et liv i uførhet, som medfører betydelige utgifter for det offentlige i form av diverse stønader, samtidig som assistansebehovet ville vært omtrent samme, bare i form av Borgerstyrt Personlig Assistanse (BPA).

Et universelt utformet samfunn

Forrige regjering hadde ambisjon om at Norge skal være universelt utformet i 2025. Nåværende regjering har fjernet det konkrete årstallet, men har likevel beholdt den grunnleggende ambisjonen. Skal vi nå et slikt mål er utdanningssektoren et viktig skritt på veien, men dette må på sikt forsterkes også videre inn i arbeidslivet. Og ikke minst må de som allerede er omfattet av lovverket få fart på sakene.

Gjennom prosjektet Digitale barrierer for sysselsetting, gjennomført av Funka i samarbeid med Implement Consulting Group, fant vi at mange opplever utfordringer og til og med åpenbar diskriminering i arbeidslivet som følge av mangelfulle digitale fagsystemer og andre digitale grensesnitt. Samtidig vet vi at yrkesdeltagelsen blant personer med nedsatt funksjonsevne er vesentlig lavere enn blant befolkningen som helhet, og heller ikke i bedring, selv om både nåværende og forrige regjering har hatt som målsetning å øke andelen sysselsatte i denne gruppen.

BufDir har funnet at utdanningsnivået blant personer med nedsatt funksjonsevne er vesentlig lavere enn for befolkningen som helhet, noe som nok også er en begrunnelse for den foreslåtte endringen. I den samme undersøkelsen fant de også at sannsynligheten for å være i jobb med nedsatt funksjonsevne øker betydelig dersom man har høyere utdanning, og denne sannsynligheten øker vesentlig mer enn for befolkningen som helhet. Dette er en tydelig indikasjon på hvor viktig det er å sørge for et universelt utformet læringsmiljø, så den kommende lovendringen er virkelig et stort grep som kan medføre store positive effekter.

Videre hender det vi får høre at arbeidsgivere synes det er vanskelig å finne kvalifiserte medarbeidere som samtidig har nedsatt funksjonsevne. Dette kan ha mange årsaker, deriblant nevnte utdanningsnivå. En annen mulig årsak fant vi i vårt prosjekt om digitale barrierer, ved at det også var mangler i selve rekrutteringsfasen. Flere hadde opplevd utfordringer i digitale jobbsøknader, digitale testløsninger og digitale kommunikasjonsløsninger i rekrutteringsprosessen. Her ser vi noen fremskritt, for eksempel rekrutteringsselskapet Jobbnorge som gjennom støtte fra BufDirs UnIKT-prosjekt og faglig bistand fra Funka har forbedret sin løsning for jobbsøknader, både for arbeidssøker og arbeidsgiver.

Veien videre

Et universelt utformet samfunn er et premiss for blant annet digitalt førstevalg i offentlige tjenester, likeverd for alle borgere på alle samfunnsarenaer og muligheten for et selvstendig liv så stor del av livet som mulig. Selv om Funka er glade for dette lovforslaget, og forventer at det går gjennom saksbehandlingen, er det fremdeles bare et skritt på veien. Vi forventer at denne prosessen fortsetter til en gang i snarlig fremtid også å omfatte det digitale arbeidsmiljøet.

Samtidig er vi klar over at det er viktige diskusjoner rundt andre deler av lovforslaget, blant annet med bekymring om at likestillingsvernet med tanke på kjønn blir svekket og at diskriminering i den private sfære ikke har blitt med inn i det nye lovforslaget.

Selve lovgivingen er likevel bare ett av virkemidlene på veien, og må suppleres blant annet av velfungerende pådrivere og velfungerende håndheving. Den foreslåtte endringen av Diskrimineringsombudsloven, som kommer samtidig med forslaget om samlet likestillings- og diskrimineringslov, er tenkt å lede til en tydeligere rollefordeling mellom Likestillingsombudet (LDO) og Likestillingsnemnda. Selv om det også her finnes kritikere, er intensjonen at en tydeligere rolledeling kan føre til en bedre fungerende offentlig pådriver og en mer effektiv saksbehandling. Derimot er det en viss risiko for at det i en overgangsfase kan bli både kapasitets- og kompetanseutfordringer.

Den offentlige pådriveren må likevel fortsatt suppleres av andre pådrivere, deriblant brukerorganisasjoner, private foretak og privatpersoner. I våre øyne er det fremdeles overraskende få klagesaker til LDO tilknyttet nedsatt funksjonsevne og manglende universell utforming.

Først når vi oppnår en god helhet av lovgiving, bevisstgjørende arbeid fra mange aktører, innovative og velfungerende løsninger, samt fornuftig håndheving av lovverket, vil vi kunne se de riktig store skrittene mot et universelt utformet samfunn.

Og det aller viktigste premisset for å lykkes er lysten til å skape et bedre samfunn!

Lenker

Proposisjon 81 L (2016-2017), Likestillings- og diskrimineringsloven, åpnes i nytt vindu

Proposisjon 80 L (2016-2017), Diskrimineringsombudsloven, åpnes i nytt vindu

Opplæringslova, åpnes i nytt vindu

Universitets- og høgskoleloven, åpnes i nytt vindu

Umulig å overleve på studielånet alene (NRK), åpnes i nytt vindu

Rapport om digitale barrierer (Funka)

Arbeidskraftundersøkelsen for funksjonshemmede (Statistisk Sentralbyrå), åpnes i nytt vindu

Høyere utdanning og funksjonsevne (BufDir), åpnes i nytt vindu

Statistikk over klagesaker (LDO), åpnes i nytt vindu

Ny lov svekker diskrimineringsvernet (LDO), åpnes i nytt vindu

Barrierebryteren (Uloba om funksjonsassistanse), åpnes i nytt vindu

Torbjørn Helland Solhaug