Funkas Torbjørn Helland Solhaug gir karakter til Erna Solberg

For knappe fire år siden ga jeg deg noen utfordringer, Erna. Vet ikke egentlig om du leste dem selv om jeg sendte deg dem. Men nå tenkte jeg i hvert fall det var på tide å sjekke hvordan det gikk.

Effektivisering

Offentlig pengebruk må være fornuftig, og det gjelder å begrense utgiftene der det er naturlig. Jeg utfordret dere på å lage en sentral anbudsetat, med ansvar for å sjekke at all grunnleggende informasjon om firmaer som leverer tilbud i offentlige anskaffelsesprosesser er komplett, oppdatert og godkjent. Tanken var å erstatte ressursbruken som hver enkelt offentlige virksomhet må stille med for å sjekke det noen andre sjekket for en halvtime siden, fordi samme firma har levert 20 tilbud denne uken, med den samme HMS-erklæringen, den samme finansrapporten og så videre. Samtidig vil det spare de private virksomhetene for å mye jobb, ettersom de kan sende dokumentasjonen noen få ganger i året i stedet for ved hvert eneste tilbud.

En slik etat har jeg dessverre ikke sett snurten av.

En sak som har blitt bedre, er at tilbudene nå kan leveres utelukkende digitalt. Det er en vesentlig besparing for både leverandører og offentlig virksomhet.
Men selv om kommunereformen fører til færre kommuner, ser det fremdeles ut til å være vanskelig å gjenbruke gode IKT-løsninger på tvers av kommuner, fordi hver kommune telles som én leveranse, som leverandøren kan fakturere fullt på nytt.

Utdanning

Våre barn har rett til utdanning på mest mulig like vilkår. Med den nye Likestillings- og diskrimineringsloven som ble vedtatt før sommeren stiller barna på likere vilkår, så vi er på riktig vei. Men dels er det såpass ferskt at vi ikke helt ser det reelle resultatet enda, dels endte de med å trekke seg litt tilbake fra hvor de var i utkastet med tanke på å stille konkrete krav til digitale løsninger i skole og utdanning.

Lov om likestilling og forbud mot diskriminering, åpnes i nytt vindu

Sosialøkonomi

Lønnstilskudd er et viktig virkemiddel for å gjøre det økonomisk forsvarlig for både arbeidsgiver og arbeidstaker å få sistnevnte i arbeid i de tilfellene hvor arbeidstaker har varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne. Dersom alternativene er uføretrygd, arbeidsavklaringspenger eller andre stønader, er det helt klart å foretrekke å få flest mulig i arbeid for å skape verdier og betale skatt. I de fleste tilfeller vil utgiftene til lønnstilskudd for å få en person i arbeid være lavere enn de tilsvarende utgiftene til sosiale ytelser, og dermed er det en vinn-vinn-situasjon.

Også her er det bedring å spore, ved at mulighetene for varig lønnstilskudd er styrket, selv om det fremdeles er en prøveordning.

NAV i en ny tid – for arbeid og aktivitet, åpnes i nytt vindu

Arbeidslivet

I 2016 var sysselsettingsgraden blant befolkningsgruppen innenfor yrkesaktiv alder lavere enn noen gang siden 2005, rett nok med knappe 1 prosentpoeng. Samtidig var sysselsettingsgraden blant personer med funksjonsvariasjon noe høyere enn hva den har vært siden 2009, men også det med bare noen tidels prosentpoeng. Og sistnevnte er fremdeles nesten 30 prosentpoeng lavere enn for befolkningen som helhet. Vi kan ikke kalle det signifikant endring på denne fronten dessverre. Og litt av årsaken er at mange arbeidsplasser mangler universell utforming i det digitale arbeidsmiljøet, noe vi dokumenterte i vår undersøkelse om digitale barrierer for sysselsetting, utført i 2016.

Rapport om digitale barrierer for sysselsetting, åpnes i nytt vindu

Opplevelser

Publikum med funksjonsvariasjon har ofte opplevd at de ikke får oppleve konserten, teaterstykket eller lignende sammen med venner, men heller sammen med andre publikum med funksjonsvariasjon.

Her må jeg innrømme at jeg vet for lite om status, men har en anekdote å komme med likevel. Jeg var på Øyafestivalen i august, og så flere som kjørte rundt med motordrevne rullestoler tilsynelatende uten å være dirigert til spesifikke steder. Og plattformene som var ment å gi utsikt for publikum som rekker litt lavere enn snittet så ikke ut til å være forbeholdt rullestolbrukere. Så kanskje er det en bedring å spore i holdningene på denne fronten.

Den store utfordringen

Til sist utfordret jeg Erna Solberg som statsminister til å beholde målsetningen om et universelt utformet Norge i 2025.

Den klarte hun dessverre ikke.

Selv om det er gjort noen viktige fremskritt, som beskrevet over, har de fjernet årstallet fra målsetningen, og da blir den vesentlig mindre verd. Uten deadline forsvinner det meste av trykket for å jobbe videre med lovverket – de fleste mennesker og organisasjoner jobber best når de har et konkret tidspunkt å jobbe mot.

Summa summarum: jeg vil gi en karakter 3 for håndteringen av de konkrete utfordringene fra 2013. Kan neste regjering gjøre det bedre?

Torbjørn Helland Solhaug