Kronikk

Hjelpemidler i små språkområder

Ønsket om å kunne bruke de nyeste hjelpemidlene når ditt morsmål kun snakkes av 10 millioner mennesker er en utfordring. De med dårlige engelskkunnskaper må ofte vente lenge før de nyeste versjonen er tilgjengelig på deres språk. Dette skaper problemer og irritasjon i hverdagen. Mitt resonnement i denne kronikken baserer seg på at mitt morsmål er svensk, men resonnementet er selvfølgelig like aktuelt for andre minoritetsspråk.

Joakim Centervik

Tittel: Gransker og kursholder

En skjermleser brukes av en person som ser svært dårlig eller ingenting. Det er et hjelpemiddel som formidler navigasjon og innhold med hjelp av syntetisk tale og/eller punktskrift. For å si det enkelt: Uten en skjermleser er det umulig for mange synshemmede og blinde å bruke en PC eller en smarttelefon. Med en skjermleser er det derimot mulig å bruke disse og utføre ting som tidligere var svært komplisert å gjøre uten syn.

Hva er problemet?

Etter at jeg for mange år siden begynte å bruke PC, har hverdags- og arbeidslivet mitt blitt betydelig enklere. Derfor har jeg alltid vært ivrig etter å lære nye spennende ting som jeg kan dra nytte av. Vi som liker å ligge i forkant når det gjelder skjermlesere må som regel bruke de engelskspråklige versjonene, ettersom det ikke finnes versjoner for mindre språk.

Dette handler altså ikke bare om stemmen som leser opp innholdet, men først og fremst hjelpemiddelets instruksjoner og funksjoner. Det kan være nokså irriterende å få en svensk tekst opplest med engelsk stemme. Men det kan bli ekstra vanskelig når alle kommandoene i selve programmet er på et annet språk enn det man er vant til.

For meg fungerer dette bra, men for brukere som ikke er gode i engelsk og ikke interessert i teknologi, kan dette bli et problem. De fleste som trenger en skjermlesere er eldre. Grunnen til dette er at mange får nedsatt syn sent i livet. Å bruke et fremmed språk, kombinert med forholdsvis ny teknologi, kan føles veldig komplisert.

Hva er da problemet? Bryr ikke skjermleserprodusentene seg nok til å legge tid og krefter på å gi alle brukere over hele verden et velfungerende produkt? Jeg er overbevisst om at det finnes andre grunner. De fleste kommersielle skjermleserprodusentene er i USA. Det er vanskelig å ha ansatte som behersker flere ulike språk, store som små. Produsentene har løst dette på ulike måter. De kommersielle og største produsentene har avtaler med lokale bedrifter som distribuerer og oversetter deres produkter, noe som gjør at tiden varierer avhengig av språk. Enda vanskeligere er det for utviklerne av skjermleseren NVDA, som bygger på åpen data, ettersom de er avhengige av frivillig hjelp for å gjøre oversettelser. Så uansett hvor frustrerende det enn kan være, så er det altså ikke helt enkelt.

Oversetting ingen garanti

Selv når en versjon er oversatt, så er ikke dette nødvendigvis den nyeste. Et godt eksempel på dette er Jaws, en av verdens mest populære skjermlesere, Det tok 3 måneder å få den oversatt til svensk. Når den endelig kom hadde allerede 2 buggfix-versjoner kommet ut på engelsk, fransk, spansk og tysk. Små språk som svensk og norsk, får ta del av fix-versjonene en gang i en uklar fremtid. 

Dere syns kanskje at jeg er en smule grinete, men av og til kan forsinkelser som dette forårsake problemer for brukerne. Microsoft lanserte i 2011 Internet Explorer 9. Denne versjonen fungerte ikke sammen med den aktuelle svenske Jaws-versjonen. Mange Jaws-brukere ble derfor frarådet fra å installere Microsoft oppdateringen, selv om den hadde økt støtte for universell utforming. Det tok lang tid før versjonen av Explorer 9 kom ut til synshemmede i Sverige, til tross for at det kom en oppdatering som var kompatibel med den. Det er ikke alle skjermlesere som ligger etter, men det er uansett en merkbar forskjell mellom større og mindre språkområder.

Veien videre

Så hva kan fremtiden bringe? Personlig håper jeg at skjermlesere og annen støtte for universell utforming blir mer integrert i operativsystemene. Dette vil gjøre det enklere å få tak i hjelpemidler. Dette skulle også kunne bidra til raskere oversettelser og tilpassinger, i større grad enn i dag. For det er uten tvil slik at tilgang til PC-er gjør mange av oss brukere mer selvstendige, mer produktive og lykkeligere.