Hvor er universell utforming i praten om å få eldre over det digitale gjerdet?

At flere eldre synes det er vanskelig å tilpasse seg den digitale teknologien som er kommet de siste årene er ingen stor nyhet. Det er mye som et nytt, det utvikler seg raskt, og mange har ikke hatt mulighet til å drive med IKT før i de senere årene. Ikke alle har brukt data i jobb, slik som de fleste gjør i dag.

Teknologien har endret hverdagen, og forandringene gjør at de fleste må forholde seg til digital teknologi på en eller annen måte. Forandringer er for mange, både unge og gamle, vanskelig, og motivasjonen kan forsvinne i frustrasjonen over å ikke få til en oppgave. Mestringsfølelsen trenger å være til stede for å ha lyst til å fortsette for eldre, som for unge. I tillegg opplever eldre ofte funksjonsnedsettelser, som kan gjøre det å lære nye ting ekstra utfordrende. Å se dårligere, høre dårligere, huske dårligere og bevege seg dårligere er noe av det flere eldre opplever etterhvert som de blir eldre. Mange opplever også sosial isolering på flere plan.

Motivasjon og mulighet

I min masteroppgave skrev jeg om eldre og IKT, og hvordan man kan hjelpe eldre over det digitale gjerdet. Problemstillingen spurte om hvordan man kunne motivere eldre til å komme seg på nett. Her er det flere faktorer som spiller inn. Ett av mine resultater, og som jeg synes er viktig å fremheve, var at om de ikke vil lære, så skal de heller ikke tvinges. Det er viktig å tenke på at de har levd et liv uten stor bruk av IKT, og at interessen kanskje rett og slett ikke er der. Andre er usikre, og som trenger litt motivasjon av en eller annen form for å sette i gang.

En slik motivasjon kan være en ytre påvirkning. Mange trenger kun et lite dytt for å komme i gang. Som regel er det den eldres familie og venner som kan ha størst påvirkning for dette. Familie og venner kjenner sine eldre best, og det er lettere for dem å finne hva som kan være interessant for dem. I tillegg bidrar offentlige og private aktører med en annen type ytre påvirkning ved at de ikke gir brukerne andre valg enn å bruke de digitale tjenestene, fordi de kutter ut muligheter for manuell hjelp. Kommunene kan også påvirke ved å ha gode kurstilbud og tilby steder hvor de eldre kan jobbe og få hjelp. Det er de som må få tak i de eldre som ikke har familie som tar vare på dem.

Selv om eldre starter å bruke digital teknologi på grunnlag av noen andre, så ender flere opp med en interesse og glede for den, og de mulighetene den tilbyr. Det gir dem mulighet til å holde kontakt med familie, dyrke hobbyer og holde seg oppdatert i samfunnet. Teknologien får en betydning i hverdagen. Men det er ikke nødvendigvis så lett å få til alt de ønsker på nett, og da kommer spørsmålet om hvordan offentlige og private aktører kan gjøre det lettere for eldre å ta i bruk tjenestene deres. Svaret her er å tilrettelegge Internett og tjenester ved å lage det universelt utformet.

Mange eldre vil gjerne være en del av det digitale samfunnet, om de har funnet ut av det selv, eller gjennom ytre påvirkninger. Andre vil ta del i samfunnet, og ser derfor ikke noe annet valg enn å da delta digitalt. Flere faller her ut, fordi de ikke orker, vil eller klarer å forholde seg til den digitale teknologien. Kunne ikke mer tilrettelegging hjulpet flere av disse?

Digitalt førstevalg for alle?

Regjeringen har satt i gang tiltaket ”digitalt førstevalg”, som går ut på at kommunikasjonen mellom myndighetene og borgerne skal foregå digitalt. Det er en god idé som både kan spare penger og dessuten muliggjør at personer med funksjonsnedsettinger kan få informasjon og utføre tjenester på like vilkår med alle andre. Men det bygger på at grensesnittet fungerer for alle.

Kommunene ønsker å spare penger på papir og post, og vil at eldre skal bruke data, men ikke alle eldre er klare for det, og mange trenger hjelp. Her er det et spørsmål om hva kommunene selv gjør for å inkludere de eldre i det digitale samfunnet. Én ting er hvordan de skal få tak de eldre og lære dem å bruke data. En annen er om de selv har gjort nok tilrettelegging for at de eldre skal kunne bruke de sidene de ønsker at de skal bruke. Burde ikke kommunene og andre offentlige instanser i det minste ha gode, brukervennlige og universelt utformede nettsider og tjenester?

Universell utforming er tilgjengelighet for alle. Universell utforming på nett er å gjøre nettet tilgjengelig for alle. For meg er det rart at det ikke snakkes mer om universell utforming i sammenheng med å få flere over det digitale gjerdet.

Med et større fokus på universell utforming vil det være mer tilrettelagt også for eldre å bruke data. Og jo lettere det er å bruke, jo større sannsynlighet er det også å få flere til å komme i gang. Kommunene må ta ansvar, det er tross alt de som er nærmest sine innbyggere. Det ansvaret kan begynne med å tilrettelegge de stedene folk drar for å få tak i den informasjonen de trenger, nemlig på Internett.

Lena Drevsjø