Kronikk: Torbjørn Helland Solhaug utfordrer den nye regjeringen

At vi har fått ny regjering er vel ikke noen hemmelighet. Det ingen vet er derimot hva den nye regjeringen kommer til å finne på. I et forsøk på å styre dem i riktig retning har jeg laget noen utfordringer til flere av statsrådene, inkludert Erna Solberg selv.

Effektivisering

En viktig del av den nye regjeringens plattform er effektivisering. Her jeg sitter i en liten virksomhet som jobber mot det offentlige, ser jeg at det er mye å spare på anbudsprosessen. Hver gang vi skal levere anbud, må vi hente frem en del standard dokumentasjon, blant annet firmaattest, HMS-erklæring +++. Flere av disse kan gjenbrukes på tvers av anbud, og har en viss varighet.

Hadde det ikke vært greit med en sentral database, der vi kan laste opp denne standard dokumentasjonen, den blir kontrollert av et sentralt direktorat, og vi får påminnelse når gyldigheten er på vei til å løpe ut? Så kan de som vurderer anbud bruke ett minutt på å kontrollere at alt er på plass, i stedet for at hver enkelt skal gå gjennom akkurat de samme dokumentene som noen andre sjekket et annet sted forrige uke!

Og hvorfor må anbudene fremdeles leveres på papir OG digitalt. Mye mer fornuftig med heldigitalt, så sparer vi miljø (papirforbruk og posttransport), tid (kjapt å kontrollere at alt er med, og raskere levering) og penger (enklere å levere, og enklere å vurdere).

Rundt om i Norge finnes over fire hundre kommuner som i stor grad tilbyr de samme tjenestene til sine innbyggere. Hvorfor er det så vanskelig å gjenbruke en løsning som allerede er i bruk i en annen kommune? Hvis jeg har oppfattet det riktig, kan man bare gjøre økonomisk lønnsom gjenbruk dersom man har gått sammen på forhånd, hvis ikke vurderes det gjerne som en ny leveranse.

Utdanning

Våre barn har rett til utdanning på mest mulig like vilkår. Individuell tilrettelegging vil aldri kunne fullstendig erstatte muligheten til å bruke samme løsninger som alle de andre elevene. Dessuten koster det mye penger. Manglende brukervennlighet i de digitale læringsplattformene er et stort problem for alle involverte, som Rahman Chaudhry, politisk nestleder i Elevorganisasjonen i Oslo, kommenterte i Aftenposten for en tid tilbake. Hva med å stille høyere krav til de digitale systemene brukt i skolen?

Sosialøkonomi

Noen funksjonsnedsatte har også nedsatt arbeidsevne, ofte varig nedsatt. Uten lønnstilskudd kan det ofte være umulig å få til et arbeidsforhold som er økonomisk forsvarlig for både arbeidsgiver og arbeidstaker.

Lønnstilskudd er vesentlig rimeligere enn arbeidsavklaringspenger, uføretrygd, arbeidsmarkedstiltak og alle de andre verktøyene som NAV har i sin kasse, og dessuten får det flere i jobb, med alle de positive effektene det har. Likevel er det merkverdig vanskelig å få varig lønnstilskudd for personer med varig funksjonsnedsettelse som for alltid vil påvirke deres arbeidsevne. Hvorfor er det slik?

Arbeidslivet

Det er mange som av ulike årsaker står utenfor arbeidsmarkedet selv om de vil jobbe. Det er en sammensatt problemstilling, et gjentagende fenomen er dårlig utformede interne løsninger og programvare. Det kan for eksempel være systemer for regnskap, kundehåndtering, timeføring, sentralbord og lignende som ikke er universelt utformet, slik at en funksjonsnedsatt ikke kan gjøre jobben sin uten endringer i disse løsningene.

Dette er kostnader arbeidsgiver ofte er uvillig til å ta, så da trengs det insentiver. Det finnes en tilskuddsordning til arbeid med universell utforming, administrert av Deltasenteret. Men 4.2 millioner kroner er ikke mye når det er tusenvis av virksomheter som trenger dette insentivet, eller hva?

Opplevelser

Geir Lippestad har ofte kommentert hvordan hans musikkinteresserte datter ofte nektes å oppleve konserter sammen med sine venner, bare fordi hun sitter i rullestol. “Heldigvis“ er han en kjent person som får gjennomslag i media, men hva med alle de som ikke har samme mulighet? Hvorfor skal det være nødvendig å bruke media for å få oppleve på samme måte som andre?

Den store utfordringen

Den store utfordringen går selvfølgelig til Erna Solberg. Hun er øverste ansvarlig for regjeringens politikk, og er derfor den rette til å videreføre forrige regjerings målsetning om et universelt utformet Norge i 2025. Skal vi klare det, er det flere utfordringer enn de beskrevet her, men dette er en god start.

Jeg forventer at målsetningen videreføres! Tar du utfordringen, Erna?

Torbjørn Helland Solhaug