Meningen med en alarm er vel at noen kanskje skal bruke den

Når jeg vil finne ut om en virksomhet er tilgjengelig for personer med nedsatt funksjonsevne så benytter jeg en enkel test. Jeg pleier helt enkelt å gå inn på handicaptoalettet og trykke på alarmen. Det piper – men det kommer ingen. Og kommer det ingen så er virksomheten ikke tilgjengelig.

Universell utforming i bygg og uteområder består ofte av handlingsplaner og sjekklister og i bakgrunnen troner “Arbeidstilsynet” med sin uutgrunnelige måte å presentere reglene på. Men hvilket problem er det egentlig vi forsøker å løse? Det står for eksempel i alle de berømte sjekklistene at det skal være en alarm på handicaptoalettet. Check – så setter man et kryss for det når man reviderer universell utforming.

Men det spiller jo ingen rolle om det finnes en alarm om det ikke kommer noen og hjelper den som trenger det. Altså må man teste. Gå inn på toalettet, trykk på alarmen og vent. Ta gjerne med deg en bok. ”Riv Hindren från Handisam” er passe tykk og passer bra i denne sammenhengen. Eller ta med en matpakke. Du må være forberedt på å vente. Lenge. Det pleier nemlig ikke komme noen til unnsetning. Du kan ligge der inne og vri deg, du kan ha svelget tunge din eller satt fast slipset i toalettpapirholderen. Ingen kommer. Jeg har forsøkt dette hos mange av de store myndighetene. Ingen kommer. Ikke hos små myndigheter heller. Og ikke hos kommunene. Det er bara på visse pleieinstitusjoner at noen kommer. Der har man nemlig vært med på skarpe situasjoner. Noen som virkelig trenger hjelp har klemt inn alarmknappen tidligere. Så mitt grunntips er at ingen kommer.

Og skulle noen komme så oppstår neste problem. Ingen vet hvordan de skal åpne døren! Tanken med å ha en alarmknapp på innsiden, inne i et handicaptoalett, er at det kan være mennesker der inne som trenger hjelp. Fortsettelsen på samme tanke er at da skal det komme mennesker som befinner sig på utsiden som haster til unnsetning. Mellom meg der inne og dem der ute finnes det en låst dør. Denne døren må raskt kunne låses opp. Det må være et verktøy tilgjengelig i nærheten av døren som kan brukes. Det er selve idéen med å ha alarm på et handicaptoalettet. Om vi ikke fullfører denne idé så spiller det jo ingen rolle at det i en sjekkliste står at det skal være en alarm.

Når jeg sitter der og filosoferer over “Riv Hindren” så kanskje det ikke gjør noe om det tar litt tid. I en skarp situasjon kan det handle om sekunder. Jeg holder kanskje på å dø. Da kan ikke mine kolleger stå der på utsiden og lure på hvordan de skal få opp døren.

Ja, akkurat nå er jo problemet at de ikke kommer i det hele tatt. Prøv selv. Gå inn på handicaptoalettet og trykk på alarmen. Det som skjer etterpå, er en pekepinn over omfanget av manglende universell utforming på din arbeidsplass.

Stefan Johansson