Når konsulenten erstattes av automatiske verktøy

Ja, det kommer til å skje. Vi konsulenter kommer til å bli erstattet av automatiske tester/ automatiske verktøy. Utviklingen er klar - mange jobber med det - så man bør kanskje lete etter en ny jobb?

Automatisk testing av universell utforming har eksistert lenge. Da jeg i 2002 begynte å snuse litt på tilgjengelighetsområdet, fikk vi hjelp av en brittisk politi ved navn Bobby. Navnene og verktøyene har avløst hverandre, noen mer hjelpsomme enn andre, andre har gjort mer skade enn nytte, men strømmen av verktøy og tjenester har ingen ende, den bare øker.

Her hos Funka er vi skeptiske til automatiske verktøy, eller rettere sagt, til hvordan de blir brukt. Automatiske verktøy markedsføres som om de kan gjøre alt - noe de ikke kan. Du kan ikke bruke et automatisk verktøy (eller en samling verktøy) for å fastslå om et nettsted er universelt utformet, det er umulig. Automatiske verktøy kan påpeke sannsynlige feil, av og til også med høy nøyaktighetsgrad, men de kan aldri verifisere om en løsning faktisk fungerer for brukerne.

Det finnes utallige eksempler:

  • Et bilde uten alternativ-tekst kan være en feil, men ikke dersom bildet bare har en dekorativ funksjon. Det kan ikke verktøyene avgjøre i dag.
  • Et bilde med alternativ-tekst kan være en feil, dersom alternativ-teksten ikke beskriver bildet. Det kan ikke verktøyene avgjøre i dag.
  • Hvis en side mangler språkangivelse i koden så er det en feil, en feil som et automatisk verktøy kan fange opp, men settes språkangivelsen dynamisk med hjelp av JavaScript, så oppdager ikke dagens verktøy det.

Dagens automatiske verktøy er også elendige på å håndtere dynamisk innhold. Vi ser nettløsninger i dag som kun består av én HTML-side, der innholdet lastes inn dynamisk. Sannsynligvis vil fremtidens verktøy kunne håndtere denne typen av situasjoner, men i dag er det bare avanserte verktøy, som må programmeres for testscenarier, som kan håndtere dette. Og disse verktøyene har en nokså begrenset brukerkrets. De brukes ved omfattende tester av digitale systemer i lange utviklingsprosjekt med millionbudsjetter.

Hvordan vet vi at de er dårlige?

Funka har testet hvordan automatiske verktøy presterer i flere situasjoner. Vi har blant annet sammenlignet og validert verktøy som utviklere og redaktører bruker, noe vi blant annet redegjorde for under Funkas Tilgjengelighetsdager i 2015. Vi avsluttet nettopp et oppdrag for EU-kommisjonen der vi gransket verktøyene og metodene som brukes for å måle universell utforming på nett i EUs medlemsstater. Resultatene var gjennomgående dårlige.

Program og dokumentasjon fra Funkas Tilgjengelighetsdager 2015

Funka tar frem anbefalinger for en Europeisk målemetode for universell utforming på nett

Men hvis dagens automatiske verktøy ikke makter å finne ut om et grensesnitt er universelt utformet eller ei, hvordan skal jeg da kunne si at dette er fremtiden?

Vi må tenke nytt

Dagens automatiske verktøy utvikles etter ett og samme prinsipp. Én eller flere utviklere setter seg ned for å finne ut hva som kan testes automatisk? Deretter bygger de den samme funksjonaliteten som allerede finnes i 100 andre verktøy. Resultatet er et marked som står på stedet hvil år etter år, og et verktøy uten en definert bruker. Det er markedsført for utviklere, redaktører og nettstedseiere.

Hold dere fast nå, jeg har en helt vill ide… hvorfor ikke utgå fra et annet perspektiv, hvorfor ikke ta utgangspunkt i brukerne? Hvem skal bruke verktøyene? Da blir det med en gang mye tydeligere:

Utviklere trenger verktøy som kan kvalitetssikre kode, for eksempel validering av HTML og CSS, korrekt bruk av strukturelement som <nav>, <main>, og WAI-ARIA roller som ”search” og ”complementary”. Utviklerne må bli enige om sidemaler og komponenter.

Webredaktører må kunne kontrollere daglige arbeidsoppgaver, altså at sider som publiseres har en logisk overskriftstruktur at de alternative tekstene på bildene er fornuftige, at teksten er forståelig, at redaksjonelle tabeller er korrekte, med mer.

Granskere, altså personer som ser over et grensesnitt for å avgjøre om det er universelt utformet, trenger hjelp til å identifisere potensielle problemer. Det er en kombinasjon av det overnevnte, men presentert på en oversiktlig måte, og som forsøker å finne avvik og rariteter på hele nettstedet.

Det finns altså minst tre perspektiver, der hver gruppe trenger hver sin type verktøy. Problemet i dag er at de fleste verktøyene ikke vet hvor de hører hjemme, de prøver å være overalt, og mislykkes da også overalt. Det finnes enkelte unntak og forsøk, men de kommuniseres ofte på en feilaktig måte, og blir derfor brukt av feil personer uten kunnskap om det de har foran seg.

Fremtiden

Jeg tror mye av det vi gjør i dag vil bli erstattet av automatiske verktøy innen ti år. Som ekspert på universell utforming på nett trenger jeg ikke å lese altfor mye kode, men heller fokusere på grensetilfeller og de mer vriene problemene. Facebook lanserte nylig en funksjon som legger inn alternative tekster på bilder for sterkt svaksynte automatisk. Facebook analyserer altså bildet, forså å gi det en alternativ tekst, helt automatisk. Legg denne funksjonen sammen med funksjonen som ser over og forsøker å avgjøre om bildene på en nettside har gode alternative tekster, da har du et embryo til en smart test. I dag gjetter jeg at funksjonen ikke er stort mer enn bare en gimmick. Men slik er det med nesten all ny teknikk. Den må få litt tid til å modnes, men den kommer til å nå et brukbart nivå med tanke på vårt formål. Det samme kan gjøres med det meste, derfor tror jeg at arbeidet med universell utforming på nett vil ha endret seg radikalt i løpet av de neste 10-15 årene.

Men et automatisk verktøy kommer aldri til å kunne avgjøre om et grensesnitt er universelt utformet, det klarer kun å gjøre en kvalifisert gjetning. For å finne ut hvordan det fungerer for virkelige mennesker, så må vi teste med virkelige mennesker.

Funkas brukertester

Andreas Cederbom