Kronikk

Om å legge merke til ting

Jeg hadde ingen anelse om hvor mye i min hverdag jeg tok for gitt – før jeg startet å jobbe hos Funka.

Emil Gejrot

Tittel: Juniorforsker

Tidligere tenkte jeg aldri på fortau. Jeg lurte ikke på hvorfor de ser ut som de gjør, og hvem som har bygd dem på den måten. For meg var fortau like naturlig som mose i skogen og bølger på havet. Slik var det bare! Hvordan skulle det ellers vært?

Så begynte jeg hos Funka, og jeg ble tvunget til å tenke meg om. Snart fikk jeg lære at fortau kan være en hinderløype – ja, man kan til og med kalle det et funksjonshinder. Plutselig begynte jeg å legge merke til detaljer, som tidligere gikk meg hus forbi. Når jeg nå ser et fortau uten nedsenkete kanter, forsøker jeg å forestille meg hvordan jeg ville gjort det om jeg satt i rullestol og trengte å krysse veien. Eller om jeg ser en varebil som har feilparkert på en gate der det vanligvis er fri fremkommelighet, da lurer jeg på hvilke vansker jeg ville møtt på om jeg var kraftig synshemmet. Jeg har til og med begynt å lure på hvilke hindringer jeg ikke legger merke til. Kan noe som for meg virker helt og holdent ukomplisert, være et reellt problem for andre?

I utgangspunktet er dette også Funkas perspektiv når det gjelder nettet, som jo er det vi hovedsakelig driver med. At vi er så opptatt av å teste nettsteder med alle mulige forskjellige brukere, handler faktisk om akkurat det å bli oppmerksomme på ting som vi og våre kunder ikke legger merke til selv. Våre anbefalinger kan sikkert oppfattes som pirkete, men vår bevisste jakt på feil passer også inn i en større sammenheng.

Et digitalt samfunn

Det er en vanskelig og uklar formulering, så for å snakke klarspråk: før var vi nødt til å stå i kø, fylle ut skjemaer eller krangle med saksbehandlere for å ta del i samfunnets tjenester, som for eksempel bankærender, arbeids- og informasjonstjenester. Nå derimot kan vi – forventer vi – å kunne gjøre alt sånt på nettet. Det er på mange måter en bra utvikling. Når digitaliseringen fungerer som best effektiviserer det samfunnet, og gjør det lettere for oss å være delaktige innbyggere. For personer med funksjonsnedsettelser kan digitaliseringen til og med innebære økte muligheter for å delta i samfunnet.

Dessverre er utformingen av nye digitale løsninger lite brukervennlige for både personer med funksjonsnedsettelse og/eller begrensede datakunnskaper. Men noen ganger er det værre enn som så, som når det blir tydelig at en digital løsning har blitt snekret sammen uten en minste tanke på hvem sluttbrukerne er. På en måte kan digitaliseringen også skape problemer, og utestenge i stedet for å inkludere.

Det politiske arbeidet med å rette opp disse problemene har allerede startet. I Norge gjelder Diskriminerings- og Likestillingsloven, og i EU vil vi snart ha tilsvarende lovgivning.

Senest i september i år skal den offentlige sektoren i EU omfattes av samme minstekrav på universelt utformede nettløsninger. Funka har rettet en del kritikk mot EU-loven, men for oss er det likevel oppmuntrende at så mange nå innser viktigheten av universell utforming på nettet.

Midt i alt dette håper jeg likevel at arbeidet med universell utforming ikke begrenses til å kun handle om å krysse av ting på en sjekkliste. Ingen liste kan få med alt; det kommer alltid til å finnes noe som selv den mest anerkjente eksperten på universell utforming ikke har lagt merke til. Brukertester kommer fortsatt til å være en av våre viktigste verktøy for å kartlegge hva som faktisk fungerer.

Forskning som skaper nye forutsetninger

Nå jobber ikke jeg med å utføre brukertester selv fordi jeg tilhører forsknings- og innovasjonsavdelingen. Vår oppgave er å skape muligheter for våre eksperter til å bruke sine ferdigheter kreativt. Vi finner finansiering som tillater Funka å forske frem nye metoder, verktøy og løsninger knyttet til universell utforming. Med andre ord: vi skaper nye muligheter for våre eksperter til å løse problemer vi ikke engang visste at fantes, ned til aller minste detalj.

Uansett om det gjelder evaluerering, testing eller forskning – i grunn og bunn er det egentlig alltid samme prinsipp som driver vårt arbeid fremover. Som en viss dansk prins har sagt: ”Det er mer mellom himmel og jord … enn er drømt om i filosofi”. Vi kan godt tro at vi forstår hvordan ting og tang fungerer, men det vil alltid finnes noe vi ikke har tenkt på, ikke har lagt merke til. Dette er like gjeldene for det digitaliserte samfunnet vi skal leve i, som for hvordan vi designer fortauene våre.