Kronikk

På rekognoseringstur i storbyens jungel

Det faktum at aviser er erstattet av mobiltelefoner i kollektivtrafikken er absolutt ingen nyhet. At alle utestenger omverden med en soundtrack i ørene, er ikke lenger overraskende. Det faktum at vi alle er så kalt mobilzombier er like irriterende for alle, mobilzombiene inkludert. De stopper opp i trapper for å ta instagram-bilder, seter på brekket på fortauet eller rett utenfor T-banedøren for å sende en Twittermelding, sykler mens de chatter eller snakker med handsfree i bilen.

Raouf Sormunen

Tittel: Ekspert på universell utforming med fokus på hjelpemidler

Appene i mobilen blir til verb, et uttrykk for noe vi gjør. Vi er på Instagram, googler og snapper. Tross alle sosiale nettverk, blir vi stadig mer isolert fra menneskelig kontakt. Vi tar også mindre hensyn til andre.

Mobilzombier blir avrundingsmerker, som reduserer tempoet, bremser og blir stillestående. Det er som i filmen Awakenings hvor barna bremser opp og til slutt stivner. Eller det viser det seg å være omvendt, de blir til dampveivalsere som valser inn i folkemengder fordi de alltid stresser, uten å se omverdenen i det hele tatt. Det er nesten så man tør å si at de har fått en funksjonshemming - en situasjonsspesifikk funksjonshemming. De er både blinde og døve for miljøet. De får en motorisk nedsettelse som ligner katatoni, når de reduserer farten og stopper, og sist men ikke minst uten å faktisk bry seg om at de pløyer ned medreisende. Fokus ligger på skjermen. Reduksjonen av funksjonalitet går over så snart de forlater telefonen, løfter øynene eller tar av hodetelefonene.

I Sverige er det ca 1 - 1,5 millioner mennesker som har noen form av funksjonshemming, ifølge statistikk fra WHO. Det er ca 15% av landets befolkning.

Vi vet også at 800 000 mennesker reiser med kollektivtrafikken i Stockholm og at mange har en smart mobiltelefon. Nesten én million reisende hver dag. Da begynner du sikkert å forstå omfanget av problemet.

Selv om så lite som en tiendedel av denne millionen beveger seg som mobilzombier, har vi et problem. Et problem på størrelse med en mellomstor svensk by, der 80 000 mennesker med funksjonshemminger reiser kollektivt. Vi trenger en løsning. En løsning som fungerer for alle, eller en løsning som fungerer for mobilzombier.

Det sistnevnte kan bety at vi innfører mobilfiler på alle transportruter innenfor og mellom togstasjoner, trapper og rulletrapper. Vi lager mobilsoner på T-baneplattformene, slik at vi som faktisk har et funksjonshemning, unngår dem fordi vi vet hvor de er. Vi foreslår å innføre et forbud mot at spille musikk uten hodetelefoner, slik at vi enklere kan orientere oss. Stockholms kollektivtraffikk kan gi push-notater for å advare mobile brukere at vanlige trafikanter må komme seg forbi i dører, rulletrapper og på plattformer for å komme seg til jobb, skole og barnehager. Du kan sikkert forestille deg hvor dyr denne zombie-tilpasningen er. Kanskje en billigere løsning er et totalt mobilt forbud, men hvem vil sikre at det overholdes?

Løsningen for alle innebærer egentlig ingen kostnader - kun en felles avtale. En løsning som gjør at kollektivtrafikken fungerer smidigere. At det sosiale samspillet mellom mennesker fungerer, og at vi samtidig viser noe hensyn til andre. Og vi får også åttitusen færre funksjonshemmede som stopper trafikken. Kanskje tar vi kontakt med en fremmed og lærer noe nytt.

Løsningen er enkel, ikke bruk mobilen når du beveger deg.