Kronikk

Universelt utformede elger

Å argumentere for verdien av å bygge universelt utformet, både innen bebygd miljø og av IKT, er egentlig ikke så vanskelig… helt til man står ansikt til ansikt med en gråtkvalt 4-åring i skisporet i Nordmarka. Veien til dramaet som utspant seg en gang i februar i fjor har sin forklaring; både mine hyppige kommentarer om manglende universell utforming på ting og tang rundt meg og fordi jeg er sterkt svaksynt.

Joachim Henstad

Tittel: Selger med fokus på Talende Web og assistent

På vei til barnehagen

Blendende sollys i skisporet. Foto“Se her Cedrick“ sa jeg til sønnen min på 4 og pekte ned på displayet på Ruters billettautomat. “Hadde kontrastene (jeg sa nok farger) vært bedre og skriften større ville jeg klart å lese det som stod her, i stedet har jeg måttet lære meg denne regla utenat: “nede, oppe, nede, og til slutt venstre“ (Nei, jeg ønsker ikke kvittering). “Enig“ svarte han “Ikke alle ser like godt som meg“. I dag har jeg månedskort og slipper akkurat denne problemstillingen, men det er liksom ikke poenget! (Metoden for å kjøpe og betale enkeltbillett med kort er derimot hugget inn i stein).

“Hold meg i hånden“ sa jeg i det T-banen stoppet. Cedrick så sint opp på meg og spente lårmuskulaturen. “Jeg klarer det selv!“ sa han og bykset elegant over til perrongen. Først da han landet trygt ble de engelsktalende passasjerene advart om fallgruven mellom tog og plattform - “Please mind the gap“. “Hva gjør du pappa?“. “Ser etter folk i skinnene“ sa jeg med et smil. “Her må jo noe gjøres før det går riktig galt“ “Enig“ svarte han “Ikke alle hopper like langt som meg!“.

“Hvem er SMS-en fra, din skilpadde?“ sa sønnen min og fniste; han vet at jeg må ha det mørkt når jeg leser og skriver meldinger på telefonen. Jeg stakk hodet opp fra jakken og svarte “Fra mamma“ og senket meg ned i mørket igjen. “Åhh pappa, er du ikke snart ferdig!“. “Joda“ løy jeg; jeg hadde glemt å myse, og fått sol i øynene da jeg stakk hodet opp fra jakken. Meldingen som tidligere hadde inneholdt skrift og tegn var nå erstattet med røde og hvite striper - takk lysømfintlige netthinne, små klikkeflater og dårlige kontraster! “Enten må jeg få ny telefon eller nye filterbriller!“ “Enig“ svarte han og tok på seg spiderman-brillene “Ikke alle har like kule briller som meg!“.

Viktig beskjed fra barnehagen

Jeg ante ugler i mosen da alle foreldrene leverte fra seg 2 matpakker, termos og sitteunderlag. Jeg henvendte meg til én av assistentene “Jeg har ikke fått beskjed om at det var turdag i dag“. “Men det har jo stått på whiteboard-tavlen i 3 dager nå“ Jeg tok med meg Cedrick bort for å dobbeltsjekke. “Helt tomt“ sa jeg. “Jeg kan se noen bokstaver og et smileansikt“ sa han. Jeg klemte nesen inn i tavlen “Jeg har ikke sjans til å lese lyseblå skrift mot hvit bakgrunn (gjelder for både tavle og grensesnitt), her må nye farger kjøpes inn“. “Enig“ svarte Cedrick “jeg liker å tegne“.

Elg og andre husdyr

Seks timer senere var hele familien samlet på Frognerseteren med skiutstyret på. “Du går først“ sa jeg til datteren min på 13. Ikke et tilfeldig valg; hennes anorakk var knallrød og enklest å følge, skisporene er det umulig å se (hvit mot hvit). Det hadde begynt å mørkne da jeg fikk øye på en hund uten eier lengre bort i sporet. “Hva holder du på med pappa?“ “Plystrer på hunden, se der!“ Datteren min vendte blikket i retningen jeg pekte “Pappa, det der er ikke en hund, det er en elg!“. Jeg myste bort på skapningen (som fortsatt lignet mer på menneskets beste venn) for å se om den bevegde seg i vår retning. “Pappa“ hørte jeg en trist stemme bak meg si “Hva skjer med elgen nå?“. Jeg så på det bekymrede ansiktet og svarte “Ingenting, jeg liker elgen akkurat slik den er.“ Han pustet lettet ut og svarte “Enig!“.

Relaterte kronikker av Joachim Henstad

  • Ikke klapp meg på skulderen!

    30. september 2014

    Joachim Henstad hos Funka har sluttet å snakke om synshemmingen sin, med unntak av denne kronikken, fordi han har sett seg lei av ”oppmuntrende” ord og klapp på skulderen. ”Alle som virkelig kjenner meg vet at mine dårlige dager ikke skyldes mitt dårlige syn”.