I Sverige skriver bare halvparten klarspråk

Funka undersøker årlig hvordan offentlig sektor i Sverige arbeider for at samfunnsinformasjon på nettet skal nå frem til alle. Undersøkelsen 2019 viser at det dessverre ser ut til å drøye innen offentlige nettsteder har et inkluderende innhold.

Mest alarmerende er at hele 22 prosent svarer at de ”ikke på noen spesiell måte” jobber for å sikre at organisasjonens informasjon når ut til alle mennesker.

Det er også urovekkende at kun halvparten av alle svarer at de følger det svenske Språkrådets regler for klarspråk. Det er et tall som har ligget stille i flere år, og som er overraskende med tanke på at et vanskelig språk utestenger de fleste lesere.

Nettredaktører og kommunikatører kurses i klarspråk, men ingen følger opp om de virkelig skriver forståelig. Saksbehandlere har ingen kurs i å skrive forståelig og det er ingen oppfølgning.

Flere informerer med alternative format

Gledelig er den fortsatt positive utviklingen med at flere publiserer film, bilder og illustrasjoner på sine nettsteder.

Vanskelig innhold er vanskelig, selv om den lyttes til

Derimot gjenstår problemet med at det mest angitte svaret på spørsmålet ”Hvordan informerer din organisasjon personer med nedsatt leseevne” er tjenester for opplesing. Det er en risiko for at nettstedseiere nøyer seg med å tilby opplesing i stedet for å arbeide med tekstene sine. Opplesende hjelpemiddel fungerer utmerket som verktøy for å ta del av informasjon – men er innholdet vanskelig i seg selv blir det ikke enklere fordi det leses opp.

Hele 11 prosent svarte at de ”ikke informerer på noen spesiell måte” for å nå personer med nedsatt leseevne.

Den svenske språkloven håndheves ikke

Selv ved spørsmål om hvordan organisasjonene sikrer at de følger språkloven ser vi at alt for mange svarer ”ikke på noen spesiell måte”. I år var tallet 20 prosent.

Vi jobber med spørsmålet fra kommunikasjonssiden, men helt ærlig så sikrer vi ingenting.

Andelen som tilbyr tekster på lettlest svensk øker igjen

I fjor oppga 40 prosent at de publiserer tekster på lettlest svensk. I år er det tallet 48 prosent. De tenkte målgruppene for tekster på lettlest svensk er enda bredere enn tidligere, med ”uvante lesere” som største målgruppe.

Andelen som angir nye svenske statsborgere som målgruppe har økt noe siden i fjor.  

Akkurat som tidligere er det dog bare ”noen få” tekster på nettstedet som bearbeides til lettlest svensk. Og akkurat som tidligere er de lettleste tekstene

  • ikke oppdaterte
  • uten bilder/illustrasjoner
  • ikke evaluert, så nettstedseieren vet ikke om målgruppene forstår dem.

Tekstene på lettlest svensk besøkes heller ikke så ofte. Samtlige av de som har angitt at de måler antall besøkere på de lettleste sidene oppgir tall som er lavere enn 1 prosent.

Prosent? Vi prater om promille…

Dette blir spesielt trist når de fleste sier at den vanligste metoden for å nå folk med morsmål annet enn svensk og med lite kunnskap om det svenske språket, er nettopp lettleste tekster.

Oppsummert ser vi at det dessverre ikke har skjedd noe vesentlig i løpet av det siste året. Og i flere av fritekstkommentarene leser vi at arbeidet for å gjøre innhold på nettet forståelig ikke prioriteres. Legges ressursene i stedet på teknologien? Når skal trenden snu? Hvem skal få det til å skje?

Fakta:

Undersøkelsen var åpen 8. februar – 1. mars 2019.

Svarene kom fra følgende organisasjoner:
Kommuner 41 prosent
Myndigheter 34 prosent
Kommunale selskaper 8 prosent

17 prosent kom fa andre organisasjoner som landsting, universiteter, kulturinstitusjoner, bibliotek og studieforbund.

Karin Forsell foreleser om klarspråk for alle på Tilgjengelighetsdagene 9.-10. april.

Kontakt