Kronikk

Lovkrav på universell utforming - et stort eller lite steg for menneskeheten?

23. september nærmer seg med stormskritt. Plutselig har hele EU det travelt med å oppfylle lovkrav på universell utforming. Økningen er like markant i Norge, i og med at vi nærmer oss 2021. Det er kanskje menneskelig å utsette ting til siste øyeblikk, og pandemien har neppe bidratt til planleggingen.

Susanna Laurin

Tittel: Forsknings- og innovasjonssjef

Etterspørselen på kompetanse på universell utforming er stor; vi kurser stadig flere IT-generalister, og kundeporteføljen med kommunale bedrifter og helseforetak vokser. Våre kolleger i bransjen tegner et lignende bilde fra alle hjørner av Europa - markedet er varmt!

Det ser ut til at mange myndigheter og kommuner ser på lovpålagte krav som en positiv ting: "Endelig har vi et godt argument for at vi kan få ressurser til dette arbeidet." Spørsmålene om hvordan man best kan komme vekk fra kravene, er ikke på langt nær så mange som vi hadde fryktet. Den største risikoen jeg ser akkurat nå, er at organisasjoner både i Norge og innenfor EU, misforstår kravene til video og helt slutter å produsere bevegelige bilde. Dette er ikke lovgivers hensikt og ville være svært uheldig.

Nye konferanser, tips og manualer dukker opp i uventede språkområder, og flere og flere sertifiserer seg og blir med i den internasjonale bransjeorganisasjonen, IAAP. Noen ganger kan det føles både ensomt og tungt å propagere for universell utforming, men akkurat nå nyter vi medvinden.

Og så har vi «nei-folket»

Selvfølgelig finnes det unntak. Aktører og enkeltpersoner som mener at lovens krav på universell utforming er altfor strenge. At det er nesten umulig å oppfylle alle kravene og at det er urimelig at offentlig sektor får disse kostnadene uten at økte budsjettmidler følger kravene.

Med all respekt for vanskeligheter og ressursmangler, lurer jeg på hvor dette resonnementet lander hvis du setter det på spissen. Ettersom vi ikke har muligheten til å lage universelt utformet informasjon, så får personer med funksjonsnedsettelser helt enkelt  .... like situasjonen? Eller hva er alternativet?

EUs webdirektiv kan betraktes som en stor endring når alle medlemsstater, som ikke tidligere har hatt lovgivning, går fra myke anbefalinger til skarp lovgivning. Siden de fleste myndigheter har jobbet med universell utforming i mange år, bør det ikke være så ille. Men det er det tydeligvis noen ganger.

Det virkelig store skrittet kommer egentlig når private aktører inkluderes i regelverket gjennom den europeiske tilgjengelighetsloven, hvorav den nasjonale implementeringen i hver medlemsstat skal være på plass i 2022. Utvalgte produkter og tjenester som blant annet datamaskiner, billettautomater, e-bøker og banktjenester, må da oppfylle kravene på universell utforming. De felles europeiske kravene vil gjøre det lettere for Norge å oppnå universell utforming i kommersiell sektor, noe som har vært lovfestet i lang tid.

Selv om vi allerede i dag mottar henvendelser knyttet til tilgjengelighetsloven, antar jeg at det kommer et nytt rush, når selskaper uten tidligere erfaring med faget, nesten svimer av over at de "plutselig" må oppfylle kravene på universell utforming, de også.

"Hvorfor har vi ikke hørt om dette før nå?" var det en deltaker på et webinar som spurte meg her om dagen. Hva skal man svare på det?