Tegnspråk, teksting og synstolking

Vi får veldig mange spørsmål om universell utforming innen video akkurat nå. Det er gledelig at våre kunder og andre interesserer seg for å gjøre forskjellig type innhold universelt utformet, men det virker å være en del misforståelser rundt hva loven faktisk krever. Derfor har vi satt sammen en liten enkel jukselapp.

Tegnspråk

For de fleste barndomsdøve er tegnspråk morsmålet. Personer som blir døve i voksen alder kan ofte lese bra, men for individer som aldri har hørt noe kan det være veldig vanskelig å ta til seg informasjon i form av skriftlig norsk. Det er jo et fremmed språk! Tenk deg selv at viktig samfunnsinformasjon hadde vært skrevet på engelsk. Selv om mange av oss forstår engelsk relativt bra ville det vært kronglete, styrete eller til og med håpløst vanskelig. Derfor er det viktig å tilby informasjon på tegnspråk.

Hva sier loven?

Hverken Likestillings- og diskrimineringsloven eller EUs Webdirektiv stiller krav til tegnspråk.

Teksting

Lyd og video er formater som fungerer bra for mange målgrupper. Personer som av ulike grunner har utfordringer med å lese foretrekker ofte å ta til seg informasjon gjennom å høre og se. Derfor er det viktig å tilby informasjon gjennom lyd og video. Men det må selvfølgelig funke for alle. For personer som har problemer med å høre er det nødvendig at det du publiserer i form av lydspor eller video har et alternativ, i form av tekst. Å tekste film kan også hjelpe personer med et annet morsmål enn norsk, og personer som av ulike grunner surfer med lyden av.

Mange av våre kunder har masse tekst, men veldig lite lyd og video på sine nettsteder. Om det finnes en skriftlig tekst med likeverdig innhold som det som vises i filmen må den ikke være tekstet. Men det er naturligvis helt ulike opplevelser å lese en tekst og å se en film.

Tips:
La undertekstene være valgfri, da kan brukere som trenger tekst slå den på, og brukere som ikke trenger den slipper å distraheres av den. Det blir bedre for alle.

Hva sier loven?

Likestillings- og diskrimineringsloven og EUs Webdirektiv stiller krav til tekst-alternativ av forhåndsinnspilt materiale, ikke live-sendinger. Nye hovedløsninger som var publisert da forskriften tredde i kraft skal oppfylle kravene 1. januar 2021. Innen EU gjelder kravet på tekst-alternativ fra 23. september 2020. Det er enda ikke bestemt om den norske loven kommer til å ha andre tidspunkter for krav på tiltak. Om innholdet i filmen eller lydklippet er et likeverdig alternativ til tekst som allerede finnes, er kravet på teksting oppfylt.

Synstolking

Dersom det skjer ting i en film som ikke fremgår av dialogen må du beskrive dette for personer som ikke kan se. Det gjør du med hjelp av synstolking, som er et lydspor med beskrivelse av hva som skjer visuelt, for eksempel opplesing av hva som står skrevet på et skilt. Om det finnes en forteller som beskriver hva som skjer i filmen, eller om de som prater i filmen leser opp alle skilt og lignende, trengs ikke synstolking. Mange av våre kunder har filmer der det visuelle ikke tilfører noe til selve innholdet, hvor det for det meste er en person som ser inn i kameraet og prater. Da trengs ikke synstolking. Men husk å lese opp alt som står på skilt og beskriv hva som skjer visuelt; «jeg legger kompost-posen i det lille gjenvinningsbeholderen, og mine andre poser i den store søppelkassen».

Hva sier loven?

Likestillings- og diskrimineringsloven stiller ikke krav til synstolking. EUs Webdirektiv stiller krav til synstolking av forhåndsinnspilt materiale, ikke live-sendinger. Innen EU gjelder kravet på tekst-alternativ fra 23. september 2020. Det er enda ikke bestemt om den norske loven kommer til å ha andre tidspunkter for krav på tiltak. Om innholdet i filmen er et likeverdig alternativ til tekst som allerede finnes, er kravet på synstolking oppfylt.

Er du fortsatt usikker? Hør gjerne av dere til oss, så lover vi å hjelpe til og svare på dine spørsmål.

Kontakt