Tre spørsmål til Radek Pavlíček

Tre spørsmål til Radek Pavlíček (CPWA), ekspert på universell utforming, prosjektkoordinator og event manager ved Teiresias Center ved Masaryk University (Brno, Tsjekkia).

Hva er viktigst for studentene deres når det gjelder universell utforming i det digitale undervisningsmiljøet?

Mange problemer kan oppstå når det gjelder tilgjengelighet i digital undervisning; verktøyene for online kommunikasjon eller e-læring er utilgjengelige, lav digital kompetanse for studenter eller lærere, vanskeligheter med å få bevilget hjelpemidler, utilgjengelig studiemateriale ... Eller spesifikke situasjoner med visuelt orienterte forelesninger for personer som er blinde eller synshemmede, eller at undertekster mangler for hørselshemmede studenter. Mange av disse problemene kan løses når du velger riktig verktøy, har god støtte fra supportsenteret for studenter med funksjonsnedsettelser på universitetet ditt, har tilstrekkelig teknologierfaring, og så videre. Likevel, og på grunn av kombinasjonen av alle disse faktorene, vil jeg si at det viktigste er det store antallet systemer og teknologier som studentene må håndtere parallelt. Hvis en student også må håndtere dette hjemme uten hjelp, vil det selvfølgelig bli enda vanskeligere.

Hvordan tror du den raske digitaliseringen under pandemien vil påvirke universitetsutdanningen i Tsjekkia?

På en positiv måte :-) Eller i det minste håper jeg det :-) Selv om digital fjernundervisning kan bety problemer som ikke er så lett å løse eksternt (for eksempel mange problemer med klientbaserte hjelpemidler), gir digitaliseringen også mange forbedringer som vi knapt kunne ha forestilt oss for et år siden. Vi ser allerede en stor forskjell når vi sammenligner hvordan vi kommuniserte for ett år siden, med hvordan vi jobber nå - vi kan se at det som ble ansett som nesten umulig (for eksempel at en online-leksjon ledes av en blind veileder) nå er dette en del av hverdagen vår. Overføringen av undervisning til den digitale verden, gjør ofte informasjonen mer tilgjengelig, online læring gjør det mulig for elevene å delta i undervisning hvor som helst, uten å være fysisk til stede på universitetet. Universitetet kan enkelt dele sine ressurser og læringsmateriale, kurs og workshops kan være mer internasjonale, ettersom det ikke er noen grenser for online kurs og så videre.

Men på den andre siden må selvfølgelig alle disse digitale ressursene være tilgjengelig for alle (i det minste må de største hindringene elimineres). Fra et globalt perspektiv håper jeg at fordelene oppveier ulempene og at vi er på rett spor.

Hva håper du at den skjerpede lovgivningen vil bety for mennesker med funksjonsnedsettelser?

Selv om den tsjekkiske implementeringen av EUs webdirektiv ikke var vår første lov på området universell utforming (den første nasjonale loven rundt webtilgjengelighet trådte i kraft i 2008), skaper direktivet en drivkraft for økt tilgjengelighet for alle som omfattes av loven. Etter at direktivet trådte i kraft, kan vi se en stadig økende interesse for alle typer tilgjengelighetstjenester, for eksempel workshops, granskinger og rådgivning. Jeg håper at nettstedseiere og redaktører vil bli positivt påvirket av lovgivningen. At de begynner å betrakte tilgjengelighet som en integrert del av sine daglige oppgaver, noe man bare gjør og ikke fordi man er redd for bøter og rettstvister. Videre håper jeg at den innsatsen alle involverte har gjort, vil medføre økt inkludering for mennesker med funksjonsnedsettelser i det digitale miljøet, noe som gjør livet enklere på så mange måter. I det lange løp kan det resultere i et mer selvstendig liv.