Tilleggsfunksjoner

Når det grunnleggende arbeidet med universell utforming er ferdig kan tilleggsfunksjoner implementeres: tegnspråk, Talende Web og språklig tilpasset informasjon er eksempler på tilleggsfunksjonalitet som hever nivået på universell utforming. Å informere om egendefinerte innstilinger i nettleseren er en annen.

Vi anbefaler at du begynner med de grunnleggende delene; universell utforming av teknikk, pedagogikk og innhold. Når dette er gjennomarbeidet, kan det være grunn til å tenke over om enda mer kan utrettes for de brukerne som har spesielle behov. Alt for ofte ser vi at kunder velger et fint ikon på startsiden fremfor å ta tak i de alvorlige problemene. Men det finnes fire tilleggsfunksjoner som vi absolutt mener må få plass når du jobber med universell utforming:

Tegnspråk

Tegnspråkvideo burde være en selvfølge for nettsteder som stiller høye krav til universell utforming. Døve har rett til samfunnsinformasjon på sitt eget førstespråk, tegnspråket. Det er stor forskjell på tegnspråk og norsk. Tegnspråk er et helt eget språk med sin egen grammatikk. Det er derfor svært viktig at den norske teksten tilpasses og oversettes – ikke bare simultantolkes. Sjansen for at misforståelser og uklarheter oppstår er stor dersom tekst kun tolkes slik som den er, uten at tilpassinger gjøres. Dessuten er det viktig at du overveier hvilke tekster som skal oversettes og hvordan du skal håndtere oppdateringer.

Egne innstillinger kontra tilpasse-funksjon

Med tilpasse-funksjon mener vi muligheten den besøkende selv har til å endre tekststørrelse, teksttype, kontrast og så videre, på et spesifikt nettsted.

Grunnen til at vi tidligere bygde inn tilpasse-funksjoner i våre nettløsninger var at datidens nettlesere ikke støttet standarder og relative mål på en tilfredsstillende måte. Dagens nettlesere tolker ikke bare koden bedre, mange har dessuten satset på utvidete muligheter for å gjøre individuelle innstillinger som slår igjennom på samtlige nettsteder.

I dag er slike tilpasse-funksjon ikke bare unødvendig, du risikerer også å komme i konflikt med brukerens egne innstillinger, noe som er umulig å kontrollere.

Vi anbefaler derfor at du heller forklarer brukeren, på en side som inneholder øvrig informasjon om universell utforming, hvordan han eller hun gjør egendefinerte innstillinger i nettleseren sin. Ønsker du tips om hvordan slik type informasjon kan se ut, kan vi godt inspirere deg. Du kan gjerne bruke våre tekster!

Om nettstedet, informasjon om egne innstillinger

Talende Web kontra lyttefunksjoner

Det er viktig å skille fra hverandre:

  • lyttefunksjoner (en enkel tjeneste som leser opp innholdet på et nettsted når man klikker på et ikon)
  • det gratishjelpemiddelet som Funka anbefaler (Talende Web)
  • og de avanserte, klientbaserte hjelpemidlene som for eksempel blinde får dekket av NAV Hjelpemiddelsentral.

Blinde har behov av å få mer enn bare teksten opplest. For dem er det også nødvendig at menyer og tabellstrukturer leses opp og forklares, at det er strukturert, navigering og oversikt, noe som opplesingstjenestene håndterer.

Men det er mange som trenger å få teksten opplest, men som ikke får hjelpemiddelet dekket av Hjelpemiddelsentralen; personer med norsk som andrespråk, mange med lese- og skrivevansker, mennesker med moderat kognitiv svikt og personer som har fått redusert syn på grunn av alderdom får heller ikke utskrevet et slikt hjelpemiddel. De fleste aner ikke engang at hjelp er tilgjengelig, ettersom disse hjelpemidlene ikke finnes på hylla i vanlige butikker.

Nå kan du som nettstedsansvarlig gi nettstedet ditt en stemme og dermed gjøre det mer universelt utformet.

Det har i en årrekke eksitert enkle lyttefunksjoner på en del nettsteder. Funka har testet dem, gransket og undersøkt hvordan brukerne ser på disse tjenestene. Det finnes mange problemer. Dels er det mange brukere som ikke finner symbolet for opplesing, men først og fremst endrer tjenesten utseende fra nettsted til nettsted og oppleves som lite brukervennlige, noen ganger umulige, ettersom de krevet at brukeren kan lese og/eller skrive. At disse funksjonene ikke gir brukerne det de behøver, er ikke minst tydelig ved at kun 2 promille av de besøkende bruker dem.

Vi lette lenge etter et bra alternativ, og i 2008 introduserte vi Talende Web i Sverige. Dette er et hjelpemiddel som er gratis for brukerne og som bidrar med reell lesestøtte. Ikke fullt så avansert som de dyre hjelpemiddelsprogrammene, men ikke langt ifra. Vi og flere andre har testet og sammenlignet de ulike opplesingene, og dette er helt enkelt et veldig bra produkt.

Talende Web

Språklig tilpasset informasjon

Lettlest er blitt en kontroversiell måte å skrive på for personer med kognitive funksjonsnedsettelser, og mennesker med norsk som andrespråk. Det er delte meninger om hvilke grupper som faktisk drar nytte av dette. Men vi ser at begge disse gruppene og til dels dyslektikere har stor nytte av informasjon på såkalt lettlest norsk – forutsatt at innholdet er relevant for målgruppen, at det oppdateres regelmessig og at det er mulig å finne.

Ekstra problematisk på nettet er det at målgruppene har vanskeligheter med å finne den lettleste informasjonen. Enda vanskeligere blir det når brukeren må veksle mellom lettlest og annen informasjon, noe som ofte er tilfelle, ettersom bare noe informasjon legges ut som lettlest.

I Sverige har Funka gjennomført en undersøkelse av hvordan lettlest fungerer på nettet. Resultat av undersøkelsen er at vi nå arbeider med et konsept for forståelig samfunnsinformasjon ettersom vår konklusjon er at lettlest ikke fungerer særlig bra slik den er i dag. Sammen med flere svenske handikappbevegelser gjennomførte vi i 2008-2009 et omfattende statlig finansiert prosjekt for å undersøke hvordan vår modell for forståelig samfunnsinformasjon skal kunne hjelpe så mange som mulig å ta til seg informasjon.

Forståelig Samfunnsinformasjon