Høringssvar om EUs direktiv for tilgjengelighet av nettsider og mobilapplikasjoner

Norge står foran et valg; enten innfører man EUs direktiv for tilgjengelighet av nettsider og mobilapplikasjoner (Web Accessibility Directive, WAD) som det er, som innebærer økte krav til offentlig sektor sammenlignet med dagens lovverk, men også innebærer fragmentering av markedet fordi private aktører får lavere krav enn offentlig sektor. Eller så øker man kravene for begge sektorene, slik at de norske lovkravene for alle virksomheter harmoniserer mot EUs krav til offentlig virksomhet.

Tungvint med todeling

Både fra bruker-, markeds- og forvaltningsperspektiv er det siste alternativet klart å foretrekke, og dermed blir det viktig også politisk. Det vil være frustrerende for brukerne dersom offentlige tjenester er vesentlig bedre enn kommersielle tjenester. Brukerne har minst like store behov for å benytte bank, gå på forestillinger eller kjøpe saker på internett som å benytte offentlige tjenester – livet handler jo om mer enn bare å kommunisere med myndigheter, noe som dagens norske lovverk også har som hensikt å håndtere. Videre vil det være svært tid- og ressurskrevende for norske IT-leverandører å administrere to ulike versjoner av system og leveranser. Dessuten vil tilsynsjobben bli mer kompleks med to parallelle regelverk, og ettersom lovverket og/eller standardene lovverket refererer til etter all sannsynlighet kommer til å bli ytterligere videreutviklet senere vil en todeling gjøre også denne jobben mer kompleks.

Naturlig videreutvikling

Da første versjon av forskriften for universell utforming av IKT ble utformet, hadde daværende regjering samtidig et mål om et universelt utformet Norge i 2025. Men ettersom den første versjonen av denne forskriften ikke var omfattende nok for å støtte opp under dette målet, var det implisitt en tydelig intensjon om å videreutvikle lovverket og/eller forskrifter tilknyttet universell utforming av IKT. EUs direktiv for tilgjengelighet av nettsider og mobilapplikasjoner er en gylden anledning til å gjøre nettopp en slik videreutvikling ved at det går lenger enn gjeldende norsk lov, selv om det konkrete årstallet 2025 er tatt ut fra målsetningen av den nåværende regjeringen.

Den ene faktoren EU-direktivet går lengre på er hvilken type løsninger som omfattes. Der norsk lov per nå stiller krav til universell utforming på nettsteder, apper og automater, dekker direktivet også intranett og ekstranett, stiller tydeligere krav til dokument, og har dessuten krav om publisering av status for universell utforming.

En slik utvidelse er blant annet et viktig steg i retning av et universelt utformet digitalt arbeidsmiljø. I vår undersøkelse Digitale barrierer for sysselsetting, utført sammen med Implement Consulting med midler fra Deltasenteret, så vi at mangler i det digitale arbeidsmiljøet forårsaker diskriminering av arbeidstakere, ved at enkelte arbeidsoppgaver ikke var mulig å gjennomføre for alle, og i ytterste konsekvens i så stort omfang at det ikke var mulig for vedkommende å fortsette i jobben. Et universelt utformet digitalt arbeidsmiljø er med andre ord et vektig verktøy for likestilling og mot diskriminering, og er dessuten forutsetning for et universelt utformet Norge. Funka er derfor sterkt tilhenger av at det utvidede virkeområdet for lovverket.

Den andre faktoren hvor EU-direktivet går lengre er hvilke WCAG-kriterier som er inkludert. Den norske forskriften for universell utforming av IKT enkelte unntak fra WCAG-standarden nivå AA som EU-direktivet tar med. Formålet med unntakene var i sin tid å begrense kostnadene ved videoproduksjon slik at det beste ikke ble det godes fiende – video er til stor nytte for svært mange brukere. Siden den gang har teknologiutviklingen gjort det vesentlig mindre kostnadskrevende å tilfredsstille de aktuelle WCAG-kriteriene, samtidig som det for innholdsprodusentene er viktigere enn før å tekste videoinnhold grunnet hvordan video blir benyttet av brukerne (ofte med lyden avslått) og hvordan video blir presentert i sosiale medier. Det finnes derfor ingen grunn lenger til at personer med nedsatt hørsel blir utelatt fra regelverket.

Harmonisering

Et viktig mål for EU-direktivet er harmonisering. Det ville være uheldig om Norge stilte seg utenfor de muligheter som det indre markedet innebærer. Et vesentlig formål for direktivet er å skape likeverdige konkurranseforhold på tvers av landegrensene. Uten slik harmonisering ville norske virksomheter som ønsker å konkurrere på det europeiske markedet måtte forholde seg til ulike regler enn hjemme, noe som blir ineffektivt, med en regning som lett kunne havne hos kunden til slutt. Tilsvarende ville anskaffere og innkjøpere i Norge strevd med å vurdere tilbud fra utenlandske aktører på samme vilkår med de norske hvis de utenlandske i utgangspunktet skulle forholdt seg til et annet regelverk.

Norge har råd til å sørge for at personer med funksjonsvariasjoner får best mulig sjanse til et liv på like vilkår med andre. Vi har ratifisert FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne og bør ha et høyt ambisjonsnivå når det gjelder at "digitalt førstevalg" skal fungere for alle.

Høring - EUs direktiv om tillgjengelighet av nettsider og mobilapplikasjoner, åpnes i nytt vindu

Kontakt

Susanna Laurin

Tittel: Forsknings- og innovasjonssjef

susanna.laurin@funka.com (Susanna Laurin)

+46 8 555 770 61 (Susanna Laurin)