Regjeringens handlingsplan for universell utforming er publisert

Handlingsplan for universell utforming som skal gjelde for perioden 2015-2019 ble først presentert 29. januar 2016. Vi håper ikke dette betyr at området er nedprioritert. Planen inneholder mange bra initiativ men maner også til ettertanke.

I handlingsplanen konstateres det at universell utforming er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Som regneeksempel nevnes det at dersom ytterligere 5 % av personer med nedsatt funksjonsevne kommer ut i arbeid vil dette spare statskassen for 10 milliarder. Som leser forventer man at en slik konstatering følges opp av en ambisiøs plan for å få funksjonshemmede sysselsatt, men det eneste konkrete som nevnes er den utredningen som Funka for øyeblikket gjennomfører på oppdrag fra BufDir og i samarbeid med Implement.

Med tanke på at tilgjengelighet ble innført i lovgivningen allerede i 1976 blir det nesten provoserende når rapportforfatteren konstaterer at det skjer

”en liten, men jevn fremgang på de fleste områder”.

Kun 7 % av offentlige bygg har en tilgengelig entré for bevegelseshemmede. I Stavanger, som er best i landet, ligger tallet på 32 %. Hvor mange privateide bygg som oppfyller kravene fremgår ikke. Men hvis det tar 40 år å oppnå et gjennomsnitt på 7 % behøver man ikke å være Nobelprisvinner i matematikk for å innse at det går for langsomt.

Målbare mål og viktige aktører mangler

To viktige perspektiver som helt mangler i handlingsplanen gir en bitter ettersmak. Regjeringen konstaterer at universell utforming berører et bredt spektrum av sektorer, men i oppramsingen er markedet helt fraværende. Naturligvis er brukerorganisasjoner, akademiet og offentlig sektor svært sentrale. Men dersom ikke leverandør- og produsentleddet er med i ekvasjonen kan man neppe forvente fremgang. Og hvor tok målet om et universelt utformet Norge 2025 veien? Handlingsplanen er oppsiktsvekkende tom på konkrete mål.

Videre poengteres det at mye av hverdagsteknologien (forfatterens favoritteksempel gjennom hele rapporten er en potetskreller) består av vanlige produkter som innbyggerne skulle kunne skaffe seg på egen hånd for en billig penge, hvis de bare visste at de fantes. Tiltaket som foreslås er å ta frem et informasjonsopplegg, som vanligvis betyr nok et nettsted. Spørsmålet er hvordan brukerne skal finne dit?

IKT og velferdsteknologi i sentrum

En festlig formulering gjør at man våkner litt til under lesingen:

”(en handlingsplan)… er et viktig virkemiddel for å følge opp nye områder som IKT og velferdsteknologi (…)”

Oi. Om IKT og velferdsteknologi betraktes som ”nye områder” i 2016 blir man vel litt bekymret?

Men det virker som om regjeringen vil satse forholdvis mye på akkurat IKT og velferdsteknologi, noe som presenteres som to prioriterte områder. Resonnementet kan gjenkjennes fra EU og bygger en hel del på demografiske argumenter. Etter Digital agenda for Norge arbeides det nå med en ny stortingsmelding. ”Formålet med IKT-politikken er å fornye, for¬enkle og forbedre offentlig sektor.” Det lyder både logisk og bra, ikke minst når prioriteringene sies å være:

  • brukeren i sentrum
  • økt digital kompetanse
  • deltakelse

Det høres ut som en fantastisk oppskrift for å oppnå universell utforming! Men til tross for at dette er i fokus oppgir kun 52 % av de statlige virksomhetene at de har universell utforming som en del av sin IKT-strategi. Hvordan dette skal gå opp er umulig å forstå.

I flere av de planlagte og pågående tiltak som beskrives som prioriterte har Funka en aktiv rolle:

At virkeområdet til forskriften om universell utforming av IKT skal utvides til å gjelde utdanningssektoren er svært gledelig. Funka og mange andre har drevet dette spørsmålet helt siden Diskriminerings- og Tilgjengelighetsloven kom og vi gjennomførte en cost- benefit analyse av forslagene på oppdrag fra Difi sammen med Oslo Economics. Men det finnes ingen planlagte tiltak med tanke på skolebygg, noe som i rimelighetens navn burde være minst like viktig.


Å se over hvilke regler og standarder innen IKT-området som skal gjelde er alltid like aktuelt, på grunn av den raske tekniske utveklingen. De indikatorerne som Funka utvikla for Difis tilsyn av nettløsninger er tatt frem med nettopp fremtidssikring i tankene.

Flere av tiltakene som Difi bedriver innen tilsyn, områdeovervåkning, Informasjonsarbeid og uu-skolen har Funka vært med på å utvikle.

Det er også Funka som utviklet teknikken bak informasjonen og veiledningen om universell utforming i bygg som Direktoratet for byggkvalitet og Husbanken har ansvaret fort.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal arbeide for økt digital deltakelse i programmet Digidel, der navnet i det minste er helt likt tilsvarende prosjekt i Sverige, som ble avlyttet i 2013. Vi ønsker en tettere kunnskapsutvekling mellom de nordiske landene velkommen. Forhåpentligvis kan vi bidra til dette gjennom vår egen virksomhet.

Susanna Laurin

Regjeringens handlingsplan for universell utforming for perioden 2015-2019, (PDF 8,5 MB), åpnes i nytt vindu

Kontakt

Susanna Laurin

Tittel: Forsknings- og innovasjonssjef

susanna.laurin@funka.com (Susanna Laurin)

+46 8 555 770 61 (Susanna Laurin)