Høring om EUs Webtilgjengelighetsdirektiv avsluttet

EU-kommisjonens høring om forskriften for Webtilgjengelighetsdirektivet er nå avsluttet. Norges Likestillings- og diskrimineringslov kommer til å påvirkes av EU-reglene, som går lenger enn dagens lov gjør. Funka besvarte høringen, med kommentarer om målemetodikk og den malen for tilgjengelighetsuttalelse som hører til kravene.

De store forskjellene blir for Norges del at det er den europeiske standarden EN301549 som skal gjelde som krav. Dette innebærer flere krav enn dagens norske regelverk og dessuten oppdateres standarden akkurat nå med økte krav til for eksempel mobilgrensesnitt. Dessuten omfattes betydelig flere grensesnitt, ikke bare ”hovedløsningen”, men også nettsteder, ekstranett, intranett, dokumenter og apper. Utover dette kreves det at nettstedseieren deklarerer sin status på tilgjengelighet, tilbyr alternativer til de som trenger det, åpner for synspunkter og lenker til klagefunksjonen hos Likestillings- og Diskrimineringsombudet.

Funka har vært dypt engasjert i Webtilgjengelighetsdirektivet, den kommende EU-lovgivningen om universelt utformede nettsteder, gjennom en rekke oppdrag for EU-kommisjonen. Både som ledere av studien om målemetodikk (SMART 2014/0061) og WADex SubGroup som har skrevet anbefalinger til EU-kommisjonen og medlemsstatene. Vi har også mange oppdrag for enkeltstater, regjeringer og bidrar med støtte knyttet til nasjonal implementasjon av direktivet.

Å utøve tilsyn på universell utforming på mange millioner nettsteder, intranett, dokumenter og apper er vanskelig. Om alle løsningene skal testes skikkelig og manuelt, vil det bli ekstremt kostbart. Om man i stedet kun gransker noen nettsteder i hvert land, så vil ikke resultatet være statistisk sikkerhetsstilt, og sjansen - eller kanskje risikoen? - å bli kontrollert blir for liten for at lovgivningen skal få ønsket effekt. Med automatiske verktøy er det betydelig billigere å teste et stort antall nettsteder, men det går på bekostning av kvaliteten og resultatene blir vanskelige å tolke.

Foreslått målemetode

Derfor har både SMART-studien og ekspertgruppen innen WADex konkludert at en kombinasjon av kvalitative og kvantitative tester er nødvendig. Det er også vad utkastet til forskrift foreslår:

Den kvalitative, fordypende kontrollen av hvordan kravene til universell utforming oppfylles (compliance), dekker alle suksesskriteriene i EN-standarden og utføres på et mindre antall nettsteder, intranett, dokumenter og apper.

Den kvantitative, forenklede kontrollen av krav som ikke oppfylles (non-compliance), utføres i form av stikkprøver på et større antall nettsteder. Legg merke til at resultatet av den forenklede testingen ikke sier noe om nettstedets universelle utforming, den finner kun eksempler på feil og mangler i forhold til standarden.

Sammen har disse metodene muligheten til å redegjøre for både detaljer knyttet til universell utforming og trender på overgripende nivå som kan gi støtte til tilsynsmyndigheten hva gjelder hvilke sektorer, funksjoner eller deler som har behov for ekstra fokus eller mer opplæring.

Andre viktige anbefalinger som jeg med glede kjenner igjen i utkastet er:

  • Minst 20% av de nettsteder som er valgt ut for fordypende kontroll skal være et resultat av samråd med brukerorganisasjonene. Dette gjør det mer sannsynlig at de grensesnittene som kontrolleres faktisk er viktige for målgruppen.
  • Kontrollene skal utføres årlig. Dette er vesentlig for at universell utforming fortsatt skal stå på dagsorden hver gang budsjetter planlegges og besluttes.
  • I den forenklede kontrollen av krav som ikke oppfylles må behov fra alle brukergrupper som omfattes av EN-standarden testes. Det er en veldig bra måte å sørge for at den forenklede testingen er i utgangspunktet relevant. Alt for mange av de automatiske verktøyene kontrollerer en svært begrenset del av tilgjengeligheten for sluttbrukerne, ettersom de fokuserer på tekniske problemer som er enkle å teste. Dette faktum poengteres i utkastet der det oppmuntres til mer innovasjon.
  • Ved fordypende tester må stegvise prosesser og brukerinteraksjon med skjema og blanketter testes, for eksempel e-tjenester. Dette er et helt nødvendig kvalitetskriterium for å sørge for at kontrollen er relevant for de tjenester som brukes og det driver verktøyindustrien til å forbedre sin funksjonalitet.

Det som mangler

Dessverre har noen viktige anbefalinger blitt fjernet:

      • I utkastet står det at medlemsstatene kan velge å endre forenklede tester fra gang til gang. Men når man gjennomfører forenklede kontroller av krav som ikke er oppfylt må testene endres fra en kontrollperiode til den neste. Om de samme testene utføres hvert år, vet vi av erfaring – ikke minst fra Kvalitet på nett som tidligere fantes i Norge - at både nettstedseiere og leverandører kun kommer til å fokusere på det som har blitt testet. Testene må endres mellom kontrollperiodene og helst være tilfeldig utvalgte. Dette er den eneste måten å opprettholde et mål om at samtlige krav oppfylles, til tross for at det kun er deler av standarden som kontrolleres.
      • Ettersom de offentlige organ som omfattes av direktivet skal publisere en uttalelse om hvor bra deres nettsteder, intranett, dokumenter og apper oppfyller kravene, må de ha kunnskap om nivået på universell utforming. Det innebærer ofte at de gjennomfører en evaluering, enten internt eller med hjelp av ekstern ekspertise. Om en slik evaluering er blitt gjort kan tilsynsmyndigheten bruke den evalueringen i stedet for å gjøre en egen kontroll. Dette er naturligvis klokt, ettersom det ville vært sløseri å utføre samme kontroll to ganger.

Men det finnes flere problemer her:

        • For at tilsynsmyndigheten skal kunne bruke den evalueringen som nettstedseieren har gjennomfør/latt andre gjennomføre, må den ikke være eldre enn tre år. Tre år! Wow. Kan du i det hele tatt huske hvordan ditt nettsted så ut for tre år siden?
        • Evalueringer som nettstedseieren har gjennomført/latt andre gjennomføre har svært få kvalitetskriterier i utkastet. Det gjør det vanskelig å sikre at disse er sammenlignbare med den kontrollen som utføres av tilsynsmyndigheten.
        • I utkastet til malen for tilgjengelighetsuttalelsen er det valgfritt å lenke til resultatet av evalueringen. Dette overrasker, ettersom direktivet uttrykkelig angir at uttalelsen skal være "detaljert, forståelig og tydelig" (artikkel 7). Mangelen på transparens er problematisk, både for sluttbrukerne og ut fra perspektivet om universell utforming.

En annen forskjell fra anbefalingene er at det antall objekter som kontrolleres er svært lavt. Dette har være en eviglang diskusjon mellom de som vil at tilsynet skal være et effektivt verktøy for implementasjon og de som hevder at kontrollen blir for dyr. Det økonomiske argumentet presenteres vanligvis som at det er bedre å bruke penger på universell utforming enn å overvåke (mangelen på) universell utforming. Jeg støtter fullstendig den oppfatningen, og ærlig talt tror jeg ikke at det eksakte antallet nettsteder som kontrolleres er det som avgjør om direktivet blir fremgangsrikt eller ikke. At tilsyn, tester og kontroll er av høy kvalitet, relevant, transparent og pålitelig er mye viktigere. Men tilsynet må være vettig, hvis underlaget er for lite, vil resultatet være verdiløst.

Sjansen - eller risikoen? – å bli kontrollert kan være en drivkraft for nettstedeiere som fortsatt ikke har forstått de positive effekterne ved universell utforming.

Susanna Laurin,
Daglig leder Funka

Tilbakemelding om implementering av EUs Webtilgjengelighetsdirektiv (engelsk tekst), åpnes i nytt vindu

Forslag til gjennomføring av EUs direktiv for tilgjengelighet av nettsider og mobilapplikasjoner (på svensk)

EUs direktiv for tilgjengelighet av nettsider og mobilapplikasjoner (på svensk) åpnes i nytt vindu

Høringssvar om EUs direktiv for tilgjengelighet av nettsider og mobilapplikasjoner

Funkas høringssvar om forskrift for Webtilgjengelighetsdirektivet, om målemetodikk (på engelsk), åpnes i nytt vindu

Funkas høringssvar om forskrift for Webtilgjengelighetsdirektivet , om mal for tilgjengelighetsuttalelse (på engelsk) åpnes i nytt vindu

Kontakt

Susanna Laurin

Tittel: Forsknings- og innovasjonssjef

susanna.laurin@funka.com (Susanna Laurin)

+46 8 555 770 61 (Susanna Laurin)