Norges Blindeforbund

Tre spørsmål til Kari Anne Flaa, Rådgiver hos interessepolitisk avdeling i Norges Blindeforbund. Blindeforbundet ga Funka først oppdraget med å granske digitale læreplattformer og deretter bruk av nettbrett i skolen med tanke på universell utforming.

Hvordan har det seg at dere satser på denne typen av forskning sammen med en kommersiell aktør?

- Blindeforbundet besitter ikke selv teknisk kompetanse, det er derfor viktig for oss at det finnes ekspertise der ute som har kompetanse når det gjelder universell utforming og som er villige til å gjøre ulike undersøkelser. Slik forskning gir oss tall og fakta på bordet og viser på en god måte synshemmedes situasjonen i Norge på ulike områder. Vi samarbeider både med kommersielle aktører, forskningsinstitusjoner og andre organisasjoner fordi vi søker verdifulle resultat som vi bruker interessepolitisk overfor myndigheter, bedrifter, industri, skole med mer. Vi setter stor pris på å få jobbe sammen mot et felles mål, nemlig likestilling for alle i samfunnet.

Du jobber også sammen med Funka og andre organisasjoner med standardisering innen området universell utforming. Hvor sannsynlig tror du det er å få gjennomslag for denne typen av standarder?

- Standardisering er et av de viktigste virkemidlene organisasjonene har får å oppnå universell utforming i samfunnet. Å delta i standardiseringsarbeid gir oss en uvurderlig sjangse til å være med å bestemme grunnleggende krav til universell utforming på ulike områder. Å ha en standard å vise til er svært viktig i vårt arbeid. Det signaliserer at universell utforming ikke bare er Blindeforbundets krav, men at det her er flere aktører som har blitt enige med hverandre om disse kravene. Mulighetene til å få gjennomslag er derfor større med en standard enn uten. Mange standarder kan også komme inn under lovverket, slik vi ser i forskriften til Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Dette er av stor betydning for oss og gjør at standarder kan ha meget stor gjennomslagskraft.

Hvor fort tror du forskriften til Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven får gjennomslag slik at det blir merkbart for deres medlemmer?

- Spesielt på områder hvor det er snakk om teknisk tilgjengelige nettsider vil det ha størst innvirkningskraft fra starten av. Forskriften gjelder frem til 2021 for nye løsninger, og siden mange nettsider forandres stadig, vil nok forskriften slå først ut her fordi de vil komme inn under definisjonen av ny løsning på grunn av endringene. En automat er derimot ikke ny før den skiftes helt ut. På lenge sikt vil derfor forskriften få stor betydning også for universell utforming av automater (betalingsterminaler, billettautomater, minibank, inn- og utsjekking på legekontor osv.) Her har aktørene tidligere kommet unna med å peke på andre løsninger som verken er like tilgjengelig i forhold til at de nåes like enkelt som automaten, eller er en likeverdige løsning.

- Et eksempel er her billettautomater for kollektivtrafikken hvor man blir henvist til ulike kiosker hvis man ikke klarer å bruke automaten. Men på mange stasjoner kan det være langt til annet utsalg, de stenger gjerne kl. 23 og kan i tillegg være vanskelig å finne. Her mener vi forskriften vil komme inn og pålegge aktørene å universelt utforme sine automater. Men først tror vi altså medlemmene våre vil merke forskriften i forhold til bedre teknisk tilgjengelige nettsider.